hjem hvor vi nordfra høre tel!

   Møteliste  |  Nordlands Trompet  |  Neste arrangement  |  Adresseendring  |   Bilder  |   Eiendeler  |  Linker hjem
vår mål
historikk
bli medlem
kontakt
koret
peter dass medaljen
legat


NYHETER

tilbake
"Å eg minnest"
"Å eg minnest" Regionbyggere i hovedstaden. Nordlændingernes Forening 1862-2012. Historien om Norge-Norge og Nordlændingernes Forening gjennom 150 år...

Midt på 1800-tallet reiste en gruppe unge, ambisiøse menn nordfra til hovedstaden Kristiania. De skulle ta artium for så å studere teologi. Disse studentene stiftet Nordlændingernes Forening i 1862. I 150 år har Foreningen arbeidet for nordnorske saker som infrastruktur, kultur, verneplikt og et nordnorsk universitet. Det var faktisk blant sentrale medlemmer i Foreningen at selve begrepet "Nord-Norge" ble skapt. I Oslo var Foreningen et holdepunkt og et samlingssted for de mange nordlendingene som etter hvert strømmet til hovedstaden. Et eget hybelhus, "Nordnorsken", ble bygget for studentene som ellers hadde vanskeligheter med å få hybel i et ikke alltid vennlig leiemarked. Historien om Nordlændingernes Forening henger sammen med den nordlige landsdels utvikling, vekst og integrasjon i samfunnet. Derfor er Foreningens historie også et nytt kapittel i fortellingen om Norge.

Boka koster kr 350,-. Kan leveres i Oslo området. Kan også sendes i posten, kr 70,- i porto. Ta kontakt: e-post: rigmor.lillian@gmail.com tlf 66919492 og 906 17 235.
Forfatter: Rigmor Eidem | Opprettet: 28.02.16

Eiendeler i Nordlændingernes Forening
I årenes løp har Foreningen mottatt mange fine og verdigfulle gaver. Disse oppbevares på Nord-Norsk Student- og Elevhjem, John Colletts alle...



Nordlændingernes Forenings- eiendeler pr. 31.12.2015.

Pos Gjenstand/eiendel Oppbevaringssted/bygning rom Kommentar
1 Foreningens Fane m/topp, stang+tilbehør Nord-Norsk Student- og Elevhjem 1.etg. Innviet 12/11-49,komposisjon maleren Jardar Lunde
2 Nordlandsbåt- bordmodell “ “
3 3 lanterner- styrbord -babord- topp Nord-Norsk Student-og Elevhjem " Innelåst i skap
4 Petter Dass-diplomer, mange Nord-Norsk Student-og Elevhjem ” ”
5 1 eske kulepenner: Nordlændingernes Forening / Nordlændingernes.For Kor 65 stk ” ” ” ”
7 1 dirigentklubbe formann Dag H Berg Kolbot Gave fra innehavere av Petter Dass-medaljen 26.2.1955
8 1 elektrisk skrivemaskin Canon S-200 Nord-Norsk Student- og Elevhjem 1.etg. Bør kastes
9 83 platter - Nordlandsjekt
Nord-Norsk Student- og Elevhjem " Kunstner Kaare Espolin Johnson
laget til foreningens 120-års jubilèum

10 127 kassetter fra konsert NF 125 år
2 filmruller med opptak fra samme Nord-Norsk Student- og Elevhjem
" Fra Festforestilling 11.10.87 i Oslo Konserthus
11 6 styreprotokoller- 1900-1973 Riksarkivaren- Kringsjå
12 1 styreprotokoll nr. VII 1973-1988
1 " " VIII 1988- 1996
1 " " IX 1996 -
1 mappe for vedtekter, Skogvollveien 40. Levert til Riksantikvaren, Kringsjå, 13.06.2002 Kontor Levert av Gudmund Hauan
13 1 stk. leierettsbevis Nord-Norsk Student-og Elevhjem av 25.juli 1960-signert Reidar Carlsen Fagerv. 6, 1454 Fagerstrand ? Kontor
mappe NNSE Innskudd kr.14.000,- rett til å disponere 1 dobbelthybel
Malerier:
14 Maleri av Janna Lerche Nord-Norsk Student-og Elevhjem 1. etg. Kunstner: Karl Erik Harr
15 “ “ Nanna With, se deponeringsavtale perm RE og WBJ Hurtigrutemuseet Stokmarknes perm i F6 Stokmarknes “ Elise Danielsen
16 “ “ Ole Olsen, se deponeringsavtale perm RE og WBJ Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms“ Hammerfest “ Ulrik Henriksen
17 “ “ Ole Tobias Olsen, se ” ” Hotell Ole Tobias Mo i Rana “ “ “
18 “ “ Richard With, se ” ” Hurtigrutemuseet Stokmarknes “ “ “
19 Grafikk av Reidar Carlsen Nord-Norsk Student- og Elevhjem John Collets alle “ Ivar A. Carlsen, fantes ikke ved besøk 11.3.02
20 Lofotmotiv “ " “ Karl Erik Harr,
fantes ikke ved besøk 6/11-96
21 “Lofotveggen”- (i oppbevaringskasse) " " Kunstner Odd Helmersen,Svolvær

22 Gjenstand:
Drikkehorn- sølvbeslått
"
" Gave fra “Den nordlandske Forening”til Richard With 5/11-1884. Skjenket Nordlændingernes Forening av Nanna With
23 3 stk. Petter Dass-medaljer
Pluss 1 ”gammel”. Verdigfull Fagerveien 6, 1454 Fagerstrand, den gamle er på Riksarkivet Hus
Innkjøpt fra Den Kongelige Mynt
Kongsberg, 30.9.97 og 2005
24 12 stk. Jubileumsboken “Vær hilset”
utgitt i forb. med 100-års jubileet Nord-Norsk Student-og Elevhjem 1.etg Forfatter Nils A. Ytreberg.
25 1 perm presseklipp 1941- 1950
1 “ “ 100-års jubilèet
Nord-Norsk Student- og Elevhjem





Jørgen Markussen
25a 1 stk. Nordlændingernes Forening i bilder og tekst
1862 - 1912 - Et Femtiaarsminde Riksarkivet, 0862 Oslo Levert av G. Hauan
26 1 protokoll- oversikt Petter Dass-medaljører, æresmedlemmer, foreningens formenn Fagerveien 6, Nesodden Rigmor Eidem
26a 3 mindre protokoller fra Nord-Norges Ungdomslags Sangforening - 1921 – 1922 1914-1928 Riksarkivet, Folke Bernadottes vei 21, 0862 Oslo
Levert av Gudmund Hauan
27 1 platte av Elias Blix - 150-års jubileum Nord-Norsk Student-og Elevhjem 1.etg. Gave fra Inndyr Musikkorps
28 1 eske julenisse-drakter Nord-Norsk Student-og Elevhjem "
29 1 eske juledekorasjoner (bånd-etc.) Nord-Norsk Student-og Elevhjem "
30 Div. fiskegarn m/ 5 kavler og skjell “ “ Kun til pynt-f.eks. torskeaften
31 2 eks. Rana Bygdebok " "
32 1 “ Vardøhus Festning “ “ Forfatter B.S.Tranøy
33 60 “ “Å eg veit meg eit land” “ “ Utgitt i 1959 av Elevhjemmet
34 1eks. av Bardufoss Boken " "
35 1 eks. boken om Ole Olsen
1 eks ”I Draugens rike” Nord-Norsk Student- og Elevhjem
” ” Forfatter Egil A. Gundersen-1997
Forfatter Odd Sørensen
35 1 “ “ Nordlandsbankens historie Nord-Norsk Student – og Elevhjem 1. etg.
Diverse gaver etc.
36 Diplom og storkors av den hvite stjerne “ “ Gave fra Nordlandsforeningen i Trondheim v/100-års jubilèet
37 Flaggstang m/flagg- 40 gr.sølv,mellomstor “ “ Gave fra Helgelandslaget v/90-års jubilèet
38 Vase/urne- stor, krystall “ “ Gave fra NSSR til 100-års Jubilèt
39 Pokal – sølv, stor “ “ Gave fra Meløy kommune v/100-års jubilèt
40 3- armet lysestake – sølv, stor “ “ Gave fra Nordlendingenes Forening i Moss v/100-års jubilè
41 Lysestake sølv, lav, enkel “ “ Gave fra Håløyglaget til 100-års jubilèet
42 Lysestake- sølv, lav, enkel “ “ Gave fra Helgelandslaget v/100-års jubilèet
43 Vikingeskip – lite, sølv “ “ Gave fra Finnmarkslaget v/100-års jubilèet
44 Fat – tinn “ ” Gave fra By- og Bygdelaget v/100-års jubilèet
45 Pokal – sølv, stor “ “ Gave fra fylkene Nordland, Troms og Finnmark til 110-års jubilèet
46 Vikingeskip- tinn, mellomstort “ “ Gave fra Helgelandslaget v/110-års jubilèet
47 Fat – tinn “ “ Gave fra Finnmarkslaget v/110-års jubilèet
48 Fat – tinn “ “ Gave fra Nord-Norgelaget i Sarpsborg v/110-års jubilèet
49 2 flaggstenger m/flagg- 60 gr sølv – mellomstore uten inskripsjon “ “ Sannsynligvis kjøpt til pynt
50 Plakett fra Festspillene i Nord-Norge 1972 “ “
51 1 canadisk flagg- 1 x 2 m,1 vimpel fra British Columbia, 1 totempåle, 1 trefat m/bilde Killer-Whale” 1 kobberfat m/totempåle, 1 plakett med inskripsjon vedr. flyturene 1968- 1969 – 1970 – 1971 – Bodø/Vancouver “ “ Gave fra Nordlandslaget Midnattsol i Vancouver
52 11 små lysestaker og 8 små blomstervaser ” 1. etg


53
1 stk nøkkel ytterdør
1 ” ” lagerrom
1 ” ” skap Til Nord-Norsk Student- og Elevhjem Truls Eidem


54
1 stk nøkkel ytterdør
1 ” ” lagerrom
1 ” ” skap (Randi)
1 ” ” ” (var der fra før)
1 ” ” ” (Rigmor) ” Rigmor Eidem
55 2 stk nøkler
Til postboksen
1 stk: uklart hvor den er Postboks 2645 St. Hanshaugen, 0131 Oslo Eidem og Berg
56 1 eske vedtekter, Nordlændingernes Forening
45 stk, og 82 stk i F6 Nord-Norsk Student- og Elevhjem 1. etg Oppdatert av Werner Porsvik 2002
57 1 diskett inneholder de Nye Vedtekter
1 CD ” ” Rigmor Eidem Fagerv.6 1454 Fagerstra
58 1 eske Nordlands Trompet 1995 – 2002 Nord-Norsk Student- og Elevhjem 1. etg
59 Noen eks Nordlands Trompet 1995 – 2004 Rigmor Eidem Fagerv. 6
60 45 stk (ca) ”Å eg veit meg eit land” Nord-Norsk Student- og Elevhjem 1. etg Boka om Nord-Norsk Student- og Elevhjem
61 118 stk Nordlændingernes Forenings Pins Rigmor Eidem Fagerstr Laget hos ScanMark i Harstad
62 Flere bilag- og regnskapspermer Nord-Norsk Student- og Elevhjem 1.etg Gjelder flere år
63 1 eks ”Vær hilset” i Nasjonalbiblioteket
4 ” ” ” Nordland Fylkesbibliotek, avd Rana
Lokalsamlinga Nordland Fylkesbibliotek, medlem Finsetveien 2, 8624 Mo i Rana
Torggt. 1, 8622 Mo i Rana

8607 Mo i Rana
Tlf Åsne Andås 4.11.2004
” ” ”

Mottar Nordlands Trompet


64
Liv Helene Willumsen. 5 bøker om Regine Normanns forfatterskap Nord-Norsk Student- og Elevhjem Kontor
65 Regine Normann: KRABVAAG (utgitt 1905)
Magne Myrmo: Flyfoto Nordland
Røroslaget Oslo: Landet som du vet av
Ivar Stranger: Georg Andreas Heggelund. En av de glemte. Billedhugger med mer
Erling Arvola og Thomas Leikvoll: 100% nordlending
Nordnorsk Magasin nr 3/2013. Ann. Å eg minnest
Osvald Nystad: Liv og Levnad. Diktsamling
Historie, Tidsskrift Nord-Norsk Student- og Elevhjem








” ”



66 150 års jubileet 11.10.2012. Presseklipp med mer
1 stk ”Å eg minnest” gave fra BBF Riksarkivet
” Alt om 150 års jubileet
67 571 stk ”Å eg minnest” Nordlændingernes Forening 1862-2012 Nord-Norsk Student – og Elevhjem Boka om NF, av Steinar Aas i samarbeid med Nordlænd. For
68 Marit Bockelie: Det vil helst gå bra. Egne drikkeviser Fagerveien 6
1454 Fagerstrand Kontor
69 1 eske, 500 stk, konvolutter m/NF logo og adresse Nord-Norsk Student- og Elevhjem Kjøpt hos Thoresen Grafisk
Tvetenveien 158, 0671 Oslo
70 1 stk protokoll for Nordlændingernes Forenings Faste Fond. Opprettet 1919 Rigmor Eidem, Fagerveien 6
1454 Fagerstrand Kontor




Eiendelene er brann- og innbruddsforsikret i If/Storebrand for kr. 283.000, pr 31.12.2015
Eiendelene bør opptelles og kontrolleres av det nye styre.




Fagerstrand 31.12.2015/Rigmor Eidem

Forfatter: Rigmor Eidem | Opprettet: 28.02.16

Å eg minnest, Regionbyggere i Hovedstaden
Boka "Å eg minnest" Regionbyggere i Hovedstaden av Steinar Aas, cand.filol i historie, har i samarbeid med Nordlændingernes Forening, skrevet Nord-Norges historie gjennom 150 år og historien om Nordlændingernes Forening i de samme 150 år....

Historien om Nord-Norge og Nordlændingernes Forening gjennom 150 år. Den er skrevet av Steinar Aas, i samarbeid med Nordlændingernes Forening. Historien er fengslende og godt skrevet. Der er mange fine bilder. Den er en glede å lese.

Boka koster kr 350,- og kan leveres i Oslo-området. Den kan også sendes i posten, over hele landet, med kr 70,- i porto i tillegg. Den er enkel å bestille ved å overføre kr 350,- eller kr 420,- til: kto 8998.09.00224, Nordlændingernes Forening Postboks 2645 St.Hanshaugen, 0131 Oslo
Ta kontakt med Rigmor Eidem, tlf 906 17 235 e-post: rigmor.eidem@online.no


Forfatter: Rigmor Eidem | Opprettet: 13.11.15

"Vettig og uvettig på Litteraturhuset
Nordnorske forfattere inntar hovedstaden med ”Vettig og uvettig” på Litteraturhuset Vi håper medlemmene i Nordlændingenes forening vil benytte anledningen og komme til Litteraturhuset i Oslo fredag 27. februar, klokka 1800-2100. Da vil nemlig Nordnorsk forfatterlag arrangere en litterær festkveld i nordnorsk ånd. Vi har med oss følgende forfattere til opplesninger, bokbad og intervjuer: ...

Nordnorske forfattere inntar hovedstaden med
”Vettig og uvettig” på Litteraturhuset
Vi håper medlemmene i Nordlændingenes forening vil benytte anledningen og komme til Litteraturhuset i Oslo fredag 27. februar, klokka 1800-2100. Da vil nemlig Nordnorsk forfatterlag arrangere en litterær festkveld i nordnorsk ånd.
Vi har med oss følgende forfattere til opplesninger, bokbad og intervjuer:
Herbjørg Wassmo, Laila Stien, Dag Kajander, Kjersti Kollbotn, Ingeborg Arvola, Dag Ove Johansen. Siri Broch Johansen, Olava Bidtnes, Ellisiv Lindkvist, Sylvi InezLiljegren, Anni Henriksen og Marry A Somby.
Alle de nevnte er medlem i Nordnorsk forfatterlag, og har enten sine røtter i nord, er bosatt i nord eller begge deler. Kine Hellebust er kveldens konferansier, og Ragnar Olsen og Dag Kajander byr på musikalske innslag.
Nordnorsk forfatterlag har eksistert siden 1972, og er en interesseorganisasjon for forfattere som enten bor og jobber i landsdelen, eller har røttene herifra. Laget arbeider for å fremme interessen for litteratur generelt, og landsdelens litteratur spesielt. Laget har per 2015 om lag 120 medlemmer, og samarbeider med bl.a. Norsk forfattersentrum Nord-Norge, Forfatterstudiet ved UiT og nordnorske litteraturfestivaler.
Les mer på vår nettside: www.nordnorskforfatterlag.no


Herbjørg Wassmo (f. 1942 i Vesterålen) er en av vår tids største fortellere. Hun debuterte i 1976 med diktsamlingen Vingeslag, men har gjennom tiden markert seg aller mest som en betydningsfull romanforfatter. Hun slo gjennom i 1981 med romanen Huset med den blinde glassveranda. I 1987 fikk hun Nordisk råds litteraturpris, og i 2007 ble hun utnevnt til Ridder av 1.klasse av St. Olavs Orden. (Foto: Rolf M. Aagaard)




Forfatter: RE | Opprettet: 07.02.15

Fredrikke Tønder-Olsen
Fredrikke Tønder-Olsen, født på Løkta på Danna 1856 og døde i Kristiania 1931. Hun ble Norges første kvinnelige forsikringsagent. I 1894 etablerte hun Kristiania Visergutkontor, Norges første. Hun var initiativtaker til tidsskriftet Landets Kvinder......

Fredrikke Tønder Olsen

Fra boka ”Dæ stò i avisa” av Kåre Hansen 2004 - har jeg sakset følgende som Helgelands Blad skrev i 1919 om Fredrikke Tønder Olsen:


Fredrikke – 17 år
”Er du halt, er du lam; har du vilje kjem du fram”,
var livsmottoet for den humørfylte Fredrikke Tønder Olsen
(1856-1931), opprinnelig fra Kopardal på Løkta i Dønna kommune.
Hun kom til å sette dype spor etter seg som foregangskvinne og bedriftsleder. Som den første i landet innførte Fredrikke vinterferie for sine ansatte. Hun grunnla bladet Norske Kvinder i 1921. Bakgrunnen fortalte hun, var at artikler som fokuserte på kvinners plass i samfunnet, ikke fikk spalteplass i andre aviser.


Kristiania visergutkontor, firmaet til frøken Fredrikke Tønder Olsen, kunne feire sitt 25-års-jubileum 11. april 1919.
Den svaksynte og tunghørte, men humørfylte kjøpmannsdattera fra handelsstedet Kopardal, grunnla forretningen så å si bare med ei vogn og et par visergutter, het det i omtalen av jubileet. Guttene hun ansatte ble utstyrt med blå gensere med røde krager. Hun broderte også røde bokstaver, ”K.V.K.”, på brystet.
I 1914 hadde hun 50 hester, 200 mann og 60 syklende gutter i sin tjeneste. Senere investerte hun i biler. I 1919 hadde hun opparbeidet forretningen til å bli den største i sin bransje i Kristiania. I beskrivelsen av henne het det at: ”hun har vist hva besluttsomhet og en ukuelig energi kan utrette”.
Som bedriftsleder var Fredrikke omtalt som spesiell. Hun sparket alle vrangvillige arbeidere og oppmuntret og støttet de ”brukbare”. Gløgge gutter hjalp hun til bedre utdannelse. Gifte menn fikk høyere lønn enn ungkarer. Familietillegget ble utbetalt direkte til konene slik at det ikke skulle komme bort på veien hjem – ”om mannen hadde trang til en tår”. Ingen menn fikk arbeide i selskapets administrasjon. I 1914 ble kontoret hennes administrert av 32 kvinner. Fredrikke var ingen kvinneaktivist. Hun kastet seg heller inn i kampen på det mer praktiske planet, het det om henne.
Helgelands Blad sendte Fredrikke sine ærbødigste gratulasjoner i anledning jubileet og gav henne ”full honnør for det arbeidets adelskap hun er en utmerket representant for”. I forbindelse med jubileet hadde hun ”på sin egen originale og storslaatte vis” innbudt en mengde gjester, het det.

Helgelands Blad holdt øye med denne ualminnelige kvinnen fra Løkta. På 75-årsdagen i 1931 gjengav avisa et intervju med henne fra Dagbladet. Fredrikke fortalte da litt om sin bakgrunn. Foreldrene trodde ikke hun kom seg frem i verden. Selv ville hun imidlertid det annerledes. Enda mens hun bodde hjemme, skaffet hun seg agenturet for forsikringsselskapet Norden. Det sies at hun var den første forsikringsagenten i Norge. Hun hadde agenturet i 7 år og reiste rundt i fire prestegjeld.
Fredrikke var spesiell for sin tid og fikk en del oppmerksomhet på grunn av at hun helst drev med ”mannfolkarbeid”. Hun ekspederte båter, kjøpte sild, var på torvhaugen eller slotteteigen eller seilte på turer rundtom i øydistriktet – med sigar i munnviken. ”De vilde jeg skulle sitte i en krog og strikke på en hose. Mor var helt vill da jeg begynte for meg selv, men jeg lærte jo ikke noe av henne”, fortalte hun senere.
Da familien flyttet til Oslo, fulgte Fredrikke med. Der startet hun visergutt-kontoret. Da var hun 37 år. På 75-årsdagen var hun berømt for sitt arbeid, rik og hadde vært blind i tre år. På spørsmål om hun syntes at kvinner stort sett hadde anlegg for handel, svarte hun:

”Kvinner har nok forretningstalent, men de har ikke mot til å ta fatt i det små. Jeg tror det er det som er feilen, hvis de ikke får det til å gå. Jeg sov på kontoret i begynnelsen og var glad jeg hadde tørt brød og vann. Ofte glemte jeg å kjøpe mat, så interessert var jeg, og ikke alltid hadde jeg penger til det heller.”
Fredrikke Tønder Olsen døde ugift den 30. desember 1931. I etterkant ble det en del stridigheter omkring testamentet etter henne.
Fredrikke Tønder Olsen glemte verken egen familie eller nordlandske jenter som hadde målsetninger i livet og ville fram. Det fremgår klart av ett av legatene etter henne- som hadde utlysningstekst fra 17. mars 1944 – hvor styrets sekretær var frk. Borly Bjørn Fochsen, Oslo - som var formann i Nordlændingernes Forening i 1930 – 1933.

Kristiania Visergutkontor AS består fortsatt i beste velgående, og har sin kontoradresse i Verkeier Furulundsvei 21, Oslo. På sin hjemmeside sier de at de er stolte av sin bakgrunn og erfaring, og der ser vi at de fortsatt bruker ”K.V.K” i sin logo. I parentes bemerkes det at ”landsfaderen” Einar Gerhardsen i sine unge dager arbeidet i firmaet- og at jobben hans bestod i å banke tepper for fint folk på Frogner.
Flytting og transport har i alle år vært firmaets ”hjertebarn”, men etter hvert har pakking, lagring og rengjøring blitt viktige arbeidsfelt.

Fjellhamar, 12. februar 2005.
Arnfinn Kristensen




Forfatter: Arnfinn Kristensen | Opprettet: 13.12.14

Arnfinn Kristensens begravelse
Vår kjære Arnfinn Kristensen, døde 20.05.2014. Han ble beravet fra Lørenskog kirke 27.05.2014 Kjære Arnfinn......

Kjære Arnfinn

Du ringte den 20. januar og sa: jeg er så syk, så veldig syk, du må overta fondet, du om overta legatene, jeg må ut av styret i huset, jeg sier: ja, ja Arnfinn, jeg skal overta, men du blir jo frisk!

Men det ble du ikke.
Fort og brutalt ble livet ditt endret dag for dag, vi som var rundt deg kunne bare følge utviklingen, bare se på, engste oss, være triste. Du, vårres flotte Arnfinn.

Arnfinn, du har vært uvurderlig for oss i Nordlændingernes Forening. Fra du ble medlem på 70-tallet, til nå.
Du har gjort en så i særstilling god jobb, at det er nesten vanskelig å få fortalt om alt, fra utallige styrejobber, til charterturer til Canada, jubileumsfeiringer, store konserter, orden på økonomien, vært den som ryddet opp når vi andre trengte hjelp. Trygg, rolig, oppmuntrende.
Du kom på alle arrangementene. Alltid.
Jeg er deg evig takknemlig for det. Vi kunne alltid stole på deg, regne med deg.

Og, alltid med ditt gode humør, alltid flink til å finne på ting å gjøre til beste for Foreningen, som var deg så uendelig kjær, alltid trygg og sikker når vi andre ble nervøse, alltid hjelpsom, alltid villig til å lytte, til å diskutere. Ros fikk vi ofte: ”Dette var meget bra” sa du, ofte

Jeg ble kjent med deg midt på nittitallet.
Jeg fikk et år i styret sammen med deg, før jeg overtok som formann. Det var skremmende og vanskelig, men du var der hele tiden. Jeg kunne ringe om alt mulig. Aldri var du utålmodig.
Jeg var mange ganger nervøs, Arnfinn, det er så få påmeldte til Torskaften.. Det ordner seg sa du, Bare stå på.
Og da vi hadde ordna med for lite mat til 140 års jubileet, sa du: ”Kontroll, kontroll und noch einmal”, og så kunne vi le. Ord jeg alltid vil huske

Hvordan skal det gå med Nordlændingernes Forening, sa vi mange ganger, bekymret. Du bare blåste, det går alltid opp og ned, men Foreningen vil leve videre. Så var vi glade igjen.

Den siste store jobben du gjorde var å skape praktverket ”Å eg minnest”. Boka til Nordlændingernes Forenings 150 års jubileum. Forfatter og bokkomite jobbet iherdig, men det vet vi, uten ditt enorme arbeid hadde ikke denne boka blitt til.

”Å eg minnest” står som en bauta etter deg.
Og tittelen, Arnfinn, den er din.



Arnfinn, vi i Nordlændingernes Forening, takker deg for den fabelaktige jobben du har gjort, for at du delte livet ditt med oss, for at det var så artig å være sammen med deg, for at vi kunne le så mye sammen, for at vi fikk være dine venner.

Vi savner deg veldig, men jeg skal tenke på ordene dine: Bare stå på.
Takk og adjø.


Rigmor
Nordlændingernes Forening
Arnfinns begravelse 27. mai 2014








For mer informasjon gå til http://www.facebook.com
Forfatter: Rigmor Eidem | Opprettet: 05.07.14

Kine Hellebust er tildelt PDM 2014
Kine Hellebust er tildelt Petter Dass-medaljen med diplom for 2014. Hun får den for sitt solide arbeid som hun har nedlagt over tid, både som utøvende kunstner og som pådriver for flere aktiviteter i nord-norsk kulturliv....

Nordlændingernes Forening
Petter Dass-medaljen med diplom er tildelt

Kine Hellebust
Nordlændingernes Forenings
Torskaften 1. mars 2014

Petter Dass-medaljen med diplom tildeles i år Kine Hellebust, skuespilleren, sangeren, maleren, salmekomponisten og ellers vår alles kjære Kine Hellebust.

Medaljerådet ønsker å tildele deg Petter Dass-medaljen med diplom for ditt solide arbeid som du har nedlagt over tid, både som utøvende kunstner og som pådriver for flere aktiviteter i nord-norsk kulturliv.

Det var på dagsrevyen, en gang for veldig lenge sida, et lite klipp fra en forestilling som gikk på Chat Noir. Det viste ei dame som låg på kne og mima hele livet til en hverdagsmann, mens sangen om livet hans ble sunget av tre-fire sangere.
Jeg var helt i sjokk. Scenen gjorde et dramatisk inntrykk. Ansiktet var så levende, det viste virkelig hele mannens liv, med lyst og glede, sorg og stolthet. Det var den ene av de to gangene i mitt liv jeg kan si: Jeg satt som fjetret.
Damen på kne var selvfølgelig Kine Hellebust og revyen hette ”Det enkleste er pistol” med Tramteatret. En ubegripelig og fabelaktig god forestilling…

Selvfølgelig storma jeg av gårde til Chat Noir. Jeg hadde med meg ca 15 stk, stort og smått, og vi satt på første rad, henført av forestillingen, sang og rytme og glede og Kine Hellebust med sin hverdagsmann. Det var også første gang jeg var på Chat Noir, bare det i seg selv var en stor opplevelse. Jeg må jo også nevne gleden vi hadde ca 30 år etterpå med guttan fra Rognan.

Etter dette var du inne i livet vårt, i livet til alle oss i Norge. Fra Randi i ”Pelle Parafins Bøljeband, på barne-TV til plateinnspillinger og Hålogaland Teater, flere plater og suksessen med sangen ”Det hainle om å leve”.

Det er virkelig store ting Kine Hellebust har skapt og gjort. Jeg skal nevne noe, slik at dere alle får et lite innblikk:

Først selvfølgelig ”Tramteatret”, så ”Pelle Parafins Bøljeband”, så startet hun, og flere, ”Dameteater & søn”, så alle underholdningsprogrammer på TV, forfatter av flere bøker, for barn og for voksne, ”Ho Anne og den forsvunne nøkkelen” og ”Ho Kirsti og eg”, så saksprosa ”Tett på Troms” og ”Vel blåst” om Forsvarets musikkorps Nord-Norges 100-årige historie, så fem skuespill, hvorav den siste. ”Kjære Bambino” ble oppført på Nordland Teater i 2009.
Akkurat nå har jeg hørt at hun holder hun på med en ny jubileumsbok om Festspillene i Nord-Norge. Hun har laget en kabaret om Elias Blix og hun er blitt bedt om være salmekomponist for Nynorsk salmebok.
Jeg skulle gjerne sett kabareten om Elias Blix. Kan det være noe for Nordlændingernes Forening å få satt opp?
Hva tror du, Kine?
I sannhet, ikke verst.

I tillegg har hun hatt styreverv i:
Verdikommisjonen
Kringkastingsrådet og
er i dag nestleder i Nord-Norsk Forfatterlag

Enda er det mye mer å fortelle om. Jeg tror ikke hun har sovet bort tida på sofaen.

Jeg kan huske, også for veldig lenge siden, også på TV, husker ikke anledningen, men vi så et lite innslag om et hus som Kine Hellebust hadde bygget. Utenfor Harstad, ned mot sjyen, åpent land, åpne havet. Der lå det, hørte liksom til der, her kunne det være hvile, her kunne en få inspirasjon, her kunne en hente krefter, her kunne en bli ydmyk og stille over den mektige naturen, i det åpne landskapet ut mot storhavet og uendeligheita.

Jeg fikk i tanker et dikt jeg fant i Nord-Norsk Magasin en gang, av Ågot Benjaminsen:

NATT I NORD
I natt skal lette føter trø
I blome-eng
I natt skal vesle fuglen blunde
under veng

I natt, i natt og alle netter sommar’n lang
Skal dagen aldri døy i ljoset over vang

I natt skal båra kruse stilt
om fjære-stein
I natt skal svale vindar
Stryke bjørkegrein

I natt, i natt og alle netter sommar’n lang
Skal dagen aldri døy i ljoset over vang.

Jeg er sikker på at det er her Kine Hellebust har hentet kreftene til alt hun har fått til.

Kine Hellebust har fått mange priser, her er noen: Blixprisen, Nordisk Grafisk Unions kulturpris, Leif Justers ærespris
Nå også:

Petter Dass-medaljen med diplom

En stor skål for Kine Hellebust

Fagerstrand, 1.3.2014/Rigmor Eidem

Forfatter: Rigmor Eidem | Opprettet: 10.03.14

På tur med MK Nordkapp
Hurtigruten ASA ga, til Nordlændingernes Forening 150 års feiring 13.10.2012, en reise fra Tromsø til Trondheim, for to, inkludert mat. Utrolig nok, så vant jeg den....

På tur med Hurtigruta

Med MS Nordkapp fra Tromsø til Trondheim.
Jubileumsgaven fra Hurtigruten ASA til 150 års jubileet vårt i 2012.
Loddet ut og vunnet av undertegnede, utrolig nok.

Vi ankom Tromsø lufthavn, min venn og jeg, en mandag ettermiddag, helt i begynnelsen av desember.
Tromsø tok vel i mot oss, bare litt vind og sno, et koselig mørke omslutta oss og flybussen satte oss av ved Rica Hotell. De er så snille at de lar reisende sette inn bagasjen til de reisendes reise går videre. Her er det perfekt å bo, når tiden er inne for å besøke Tromsø internasjonale filmfestival eller Nordlysfestivalen.

Så gikk vi på Skarven for å spise laaang middag. Selvfølgelig gikk vi på Skarven. Jeg har vært der før og vet hvor godt det er å spise der. Sist spiste jeg grilla tørrfisk, nå ble det baccalao med kjelmelk til dessert, godt drikke til og med juleglade tromsøværinger rundt oss, var starten på turen overmåte god. En rolig spasertur rundt i Tromsøs koselige sentrum, med trange gater, hus fra tidligere tider, det moderne sentrum med kulturhus og kino og alt mulig, fikk maten til å sige ned.

Majestetisk kom MS Nordkapp sigende gjennom Trømsøbrua og la til kai, presis kl 23:45.
Mennesker gikk av og mennesker gikk på. Vi fikk utvendig lugar på resepsjonsdekket. Veldig praktisk og lett å finne fram til kafe og restaurant og pub og utskiktsplassen, for meg som alltid går i feil retning. Denne kvelden ble det bare en kakao i kafeen foran TV’en før køya ble mest fristende. Det er likeså godt å krype til køys i lugaren på Hurtigruta som i kupeen på toget. Værmeldingen var skummel. Storm til Tromsø og sterk kuling nedover Nordland. MS Nordkapp hadde dagen før kollidert med kaia i Hammerfest og trengte halvannen dags reparasjon før den kunne gå videre. I dagene før hadde den ene stormen avløst den andre. Hurtigruta hadde ligget værfast både her og der. Så hvordan skulle nå dette gå?

En lang og innholdsrik frokost tirsdag morgen. Det er så godt å bare spise og spise og spise. Bruke lang tid, smake på alt, prate, se på folk. Båten var full av engelske pensjonister. Det var så herlig å høre dialekten rundt omkring, jeg tenkte på EastEnders og alle kjente og kjære TV-serier med dette fine språket. De prata mye, de lo mye, de var ute alle steder hvor Hurtigruta la til, om det så bare var et kvarter ved kai. Vi var ute bare to ganger, på Hurtigrutemuseet på Stokmarknes, for å se etter at maleriene av Richard With og Nanna With hang der de skulle henge og i Sandnessjøen, som er min venns heimplass og for å fotografere statuen av Petter Dass. Hr Petter er så tøff her. Prøvde å ringe søskenbarnet mitt for å ha et nytt treff med han, men, ”sorry, wrong number”.

Hurtigruta skled rolig sørover leia. Var det storm ute, merka vi ingenting. Finnsnes, Harstad, Risøyhamn, Sortland, Stokmarknes, Bodø, Nesna, Sandnessjøen, Brønnøysund. Jeg ble litt kjent med et engelsk par som var fra Merseyside rett utenfor Liverpool. Jeg måtte med skam bekjenne at helt til Prins William og Kate giftet seg trodde jeg Liverpool var i Scotland. Men etter bryllupet måtte jeg ta fram kartet for å finne ut hvor de skulle bo. Men så er jeg barn av Elvis og ikke Beatles. Hr. og fru Costello fortalte mye om Liverpool, om bombingen under krigen, om museet under Liverpool og enda mye mer.

Det var stil i restauranten under middagen om kvelden. Vi spiste første middagen på veg til Stamsund. Hurtigruta har inngått samarbeid med lokale matprodusenter og setter opp meny som passer til stedene Hurtigruta passerer. Virkelig genialt. Tirsdag kveld hette menyen Lofoten. Forrett: Gulrotsuppe, hovedrett: Bakt ørret, dessert: Ostekake.
Onsdag kveld var det Helgeland. Forrett: Marinert ørret, hovedrett: Svineconfit av glad gris, dessert: Råmelkspudding. Godt drikke til og god tid til å nyte middagen. Bare maten er verdt en tur med Hurtigruta. Dette var siste kvelden før Trondheim, personalet kom med stjerneskudd, kokken og andre bra folk kom fram og fikk takk for god service. Med andre ord: fest.

Etter Rørvik ble det mer urolig. Det gynga bra. I baren måtte vi holde oss fast når vi gikk med drinken mellom bar og bord. Spurte barkeeper: Har du vært redd noen gang? Nei, sier hun, Hurtigruta har jo gått her i hundre år. Så var den saken klar. Pianisten spilte svingende musikk. Det var fritt fram for å danse. Ingen danset, enda så glade de engelske pensjonistene var. Ville vært fint å danse sving mens båten gynga opp og ned.

Morgenen og Trondheim kom. Etter en bedre frokost var det bare å komme seg i land.
Jeg vil reise mer med Hurtigruta. Jeg vil reise Bergen/Kirkenes/Bergen. Jeg vil være lenge om bord. Veldig lenge. Jeg vil sitte og se utover havet, på båra og bølgene og husene som farer forbi. Jeg vil sitte og la roen komme over meg, ikke tenke på noen ting, bare se på havet.
Bare være. Jeg vil.

Gaunes, 9.12.2013. Rigmor Eidem

Forfatter: Rigmor Eidem | Opprettet: 30.12.13

Petter Dass-medalje med diplom 2013
Petter Dass-medalje med diplom for 2013, tildelt Rigmor Eidem...

Peter Dass-medalje med diplom for 2013.

Medaljerådet i Nordlændingernes Forening i Oslo har besluttet at Peter Dass medaljen med diplom for år 2013 skal tildeles Rigmor Eidem. Bakgrunnen for tildelingen er både Rigmor sin innsats for å fremme Nord Norges interesser generelt og – ikke minst – for sitt uselviskeog store arbeid for Forening ve og vel spesielt.
Jeg tror at alle som kjenner Rigmor, og i denne forsamling gjelder det vel de fleste, tror at de vet hvilket innsats hun gjennom flere år har lagt ned i arbeidet forNorlændingernes Forening i Oslo.Jeg er sikker på at det vet dere ikke, den er enda større enn dere tror. Skal komme litt tilbake til det, men først litt bakgrunnstoff.
Rigmor er oppvokst på et sted utenfor Bodø, like ved Saltstraumen som i alle kartverk heter Godøynes. Det vil ikke Rigmor høre snakk om så på hennes språk heter det Gaurnes. Her i sitt barndomshjem tilbringer Rigmor mye tid og flere ganger når jeg har ringt henne så har hun vært på sitt kjæreGaurnes og hun har da med stor entusiasme beskrevet fjorden og lyset og stemningen rundt henne på en slik måte at man omtrent løper til Pc-en for å bestille billett nordover
Vi har altså her å gjøre med en rotfestet og ekte nordlænding, med en dyp og inderlig kjærlighet til det nordnorske og med en nesten like dyp og inderlig kjærlighet til Nordlændingernes Forening
Rigmor kom til Oslo i 1970 og flyttet da til Fagerstrand på Nesodden hvor hun fremdeles bor. For uinnvidde kan jeg opplyse om at reiseveien til Oslo først er tre kvarter med buss for så å ta båten over til Aker Brygge.Derfra er det oftest apostlenes hester somgjelder for Rigmor. Hun er nesten blitt en del av bybildet tror jeg, lett gjenkjennelig med sin karakteristiske lue og med en tung sekk på ryggen og koffert eller veske i hånden, inneholdende dokumenter og papirer og utstyr, på vei til og fra Styremøte i NF i kjelleren på Kaffistova.
Rigmor meldte seg inn i NF eller ble vervet inn, på slutten av syttitallet og har på vært medlem i over 30 år. De første årene gjorde hun seg vel ikke spesielt bemerket, opptatt som hun var med familie og jobb som alle andre,men utover 90-tallet engasjerte hun seg med artikler i Nordlands trompet og ga sitt syn på foreningens fremtid til kjenne i en spørreundersøkelsen som Styret sendte ut på denne tiden. 2001 ble hun valgt til nestformann og deretter til formann i 2002, et verv hun har hatt helt fram til årsmøtet i år.Det er hennes innsats som formann i ti år fra 2002 og helt spesielt hennes arbeid i forbindelse med Foreningens 150-års jubileum i fjor som gjør henne til en meget fortjent mottager av Peter Dass medaljen med diplom.
Rigmor har i disse årene, vært NF. Hun har vært drivkraften i Styrearbeide, hun har hatt ideene og forslagene til kulturaftener og andre arrangement, i sånne sammenhenger er hun et sprudlende oppkomme av ideer og positivitet. Hun har holdt orden på økonomien– i den forbindelse er hun et petimeter og følger hver krone med argusøyne. Hun har god kontroll på medlemsmassen, og holdt kontaktenmed samarbeidspartnere og andreutenfor Foreningen.
Vårt “fagblad” Nordlands Trompet” er også Rigmor sitt hjertebarn og et hjertebarn som jeg vet hun bruker mye tid på. En liten utfordring for Rigmor i den forbindelse er kostnadene ved trykking og forsendelse. Jeg jobber selv i Posten og fire ganger i året får jeg passet mitt påskrevet av Rigmor når faktura for porto skal betales. Det synes hun alltid koster for mye penger. Forsøk på å fremholde min uskyld i sakens anledning, jeg jobber med andre ting i Posten, blir suverent oversett med argumentasjonen: men du jobber jo i Posten, noe må du vel kunne gjøre.
Rigmor står også bak det faktum at NF er på nett med egen hjemmeside og egen facebook profil.Dette har hun vært svært opptatt av for å nå flest mulig og spesielt de unge med sitt budskap om “meld deg inn i NF, der er det godt å være”.
Rigmor har altså gjort en stor jobb for NF i alle de ti årene hun har vært formann. Det er likevel hennes innsats i forbindelse med 150-års jubileet som vil stå som merkestein på hennes formannstid. Med sterk vilje, engasjement og en god porsjon stahet har Rigmor i samarbeid med jubileumskomite, Styret og enkeltpersoner, rydda veien fram mot jubileet. Hun har vært den udiskutable leder med ideer og drivkraft og har påtatt seg de tyngste børene selv. Den tid Rigmor har lagt ned av arbeid i forbindelse med jubileet kan nok regnes i årsverk. Bare for å understreke hennes store engasjement i saken må det nevnes at hun har tilbragt mange timer i Riksarkivet på leting etter Foreningens historie for å kunne bruke dette i forbindelse med planlegging og gjennomføring av jubileet. Der fant hun forresten sine egne svar på spørreundersøkelsen fra nittitallet som jeg nevnte tidligere. Men dette er bare en liten detalj i arbeidet med jubileet. Det er utrolig mange brikker som skal på plass til rett tid og på rett sted i gjennomføringen av et slikt stort arrangement som 150-års jubileet var. Vi var nok mange som deltok i dette arbeidet, men Rigmor dro det tyngste lasset og ikke minst hadde hun oversikten over alle detaljene som altså skulle på plass og hun passet på at de kom på plass. Ikke minst gjaldt dette artistene som Rigmor hadde eneansvar for.
Ingen oppnår resultater ved bare å si ja og ha. Rigmor er definitivt ikke en person i den kategorien. Som tidligere nevnt så har hun en vilje av stål og kan være både sta og egen. Legg til en god porsjon entusiasme så har en oppskriften på en person med gjennomføringskraft. Bjørnstjerne Bjørnson har vel sagt det slik i noen setninger i et kjent dikt: Det volder litt rabalder, dog fred er ei det beste, men at man noget vil. Det passer godt på Rigmor, selv om hun med sitt hyggelige og milde vesen absolutt ikke er en person som søker rabalder. Det er bare det at når hun vil noe så vil hun. Det har nok hendt at diskusjonen både i Styret og i Jubileumskomiteen har medført at noen og hver har blitt varme i toppen. Det vi har skjønt er at når Rigmor snurper munnen og blir stille i sin formannstol, da er det på tide og gi seg og la Rigmor få viljen sin. Historien har jo vist at det ikke har vært feil.
Det er viktig i den forbindelse å understreke at uvenner ble vi aldri, det skal da også godt gjøres å bli uvenner med Rigmor. Hun er en svært hyggelig person å være sammen med. Hun setter pris på en god fest og det har vært en del artige sammenkomster i godt lag, med god mat og drikke som det seg hør og bør blant nordlændinger. Det gjelder både i de formelle lag som f eks Torskeaften, men også de mer uformelle som pubkvelder, sommer/Juleavslutninger og andre festlige lag.
For oss som har jobbet sammen med deg i forskjellige sammenhenger Rigmor, har det vært en flott tid og på vegne av oss både i Styret og i Jubileumskomiteen vil jeg takke deg for det

Rigmor:
Som formann for Nordlændingernes Foreninggjennom disse ti årene og ikke minst i ditt arbeid med jubileet, så har du billedlig talt båret denne foreningen på ryggen. Dette har vi rundt deg sett og forstått. Det er derfor ingen av oss er i tvil om at du fortjener denne hyllesten som du i kveldblir til del. Det er en glede og en ære for meg å be deg om å komme frem og motta Petter Dass- medaljen med diplom for året 2013.

02.03.2013
Per Henrik Kvitblik





Forfatter: Per Henrik Kvitblik | Opprettet: 08.03.13

Å eg minnest
"Å eg minnest", historien om Nordlændingernes Forening gjennom 150 år, er ferdig....

"Å eg minnest", boka om Nordlændingernes Forenings historie gjennom 150 år, er ferdig. Boka forteller også Nord-Norges historie gjennom de samme 150 år.
Forfatteren Steinar Aas fra Bodø har en lett og fin måte å skrive på. Historien er fengslende, både om Foreningen og om Nord-Norge.
Det er morsomt å tenke på at det var musikeren Ole Olsen fra Hammerfest som på et foreningsmøte i Nordlændingernes Forening midt på 1880 tallet sa: "Enn om vi kaller det "Nord-Nrge?" Og slik ble det.
Historien om Nord-Norge starter der og da, i Nordlændingernes Forening.

Boka kan forhåndsbestilles ved å innbetale kr 300,- pr stk til kto 8998.09.00224 Nordlændingernes Forneing innen 20.12.2012.
Den kan hentes på Nordnorsken, John Colletts allê 110, 0870 Oslo 21.12.2012. Eller kontakt Rigmor Eidem, tlf 66919492, 906 17 235, e-post: rigmor.eidem@c2i.net

Etter 20.12.2012 koster den kr 350,-.


For mer informasjon gå til http://www.facebook.com søk opp Nordlændingernes Forening
Forfatter: Rigmor Eidem | Opprettet: 12.12.12

150 års jubileum 13.10.2012. Formannens tale
Jubileumsfeiringen i Nordlændingernes Forening 13.10.2012, i Gamle Logen.Formannen, Rigmor Eidems, tale...


Nordlændingernes Forening 150 år
11. oktober 2012

Jeg blir gammel kjære du
Og mitt hår det gråner nu
Jeg ble født en vakker høstdag
i året 1862
Kjære far, var ung og vakker da
og hans "brødre" fylt av glød
For sitt kjære hjemland langt mot nord
de gjerne ville gi sitt liv

Det ble møter, fester, dans og lek
Det ble arbeid jevnt og trutt
Nordlandsbane, veg og fiskebåt
Målene var sterke nok
Det ble hjelp til folk som uår tok
Det ble bygget hybelhus
Petter Dass sin store ånd og sjel
ledet an på veien ut

Stolte menn og stolte kvinner
skapte bro til nye år
Sangen runget, høyt vår stjerne
ruvet over land og folk
Tegning, maling, politikk og ord
kunst, kultur har stått oss nær
Vennskap samhold, sterke bånd mot nord
gir oss alltid glød og lyst

Kjærlighet blir aldri grå
Selv om årene har gått
Jeg er sterk og vi er mange
Vi skal feire nye år
Nordlændingernes Forening skal
vi verne om, fornye, la bestå
Ønsk velkommen nye slekter
Sammen framover vi går

Rigmor Eidem

Nordlændingernes Forening ble stiftet 11. oktober 1862.
Ole Tobias Olsen tok initiativet og inviterte et titalls unge nordlendinger på sin hybel. Her var Elias Blix, Ole Andreas Johannesen, Carl Johan Nielsen, Anders Christian Olsen, Johan Hveding, Michael Thommassen, Andreas Johnsson, Jacob Vilhelm Kvam, og Peter J. Holm.
Ole Tobias Olsen ble første formann, og er foreningens far.
Nanna With må nevnes som en dyktig formann, og som leder av mange viktige prosjekter. Spesielt byggingen av Nordnorsk Student og Elevhjem.





For mer informasjon gå til http://www.Facebook.com/pages/Nordlaendingernes-Forening/126042341947
Forfatter: Rigmor Eidem | Opprettet: 09.12.12

Boknafiskaften 10/11-12
Høsten er kommet hør stormarnas gny. Nei, det var ikke det jeg tenkte på -...

Høsten er kommet hør stormarnas gny -
Nei, det var ikke det jeg tenkte på -
Det er vårt spørsmål etter Boknafisk som er i mine tanker.
Når høsten er på hell, da går tankene fort til: Nå er det snart november og den årlige festaften med det gode fiskemåltid som N.F. innbyr til - skal gå av stabelen.
Nå er dagen og stunden her. Og vi gleder oss hver især. Den gode fisken er kommet langt fra Nord-

Blir servert flott her ved vårt bord.
En nydelig middag foran oss ligger.
Noe som vi alle sammen digger
Vi skal ha det koselig her ved bordet
Og sende en vennlig tanke til de som står ved roret.
Jeg tillater meg derfor å utbringe en skål for Rigmor "formann" og resten av hennes stab.
SKÅL.
Hilsen fra Randi
Forfatter: Randi Renø | Opprettet: 30.11.12

Minnemarkering over Ole Tobias Olsen 11. oktober 2012 ved hans gravsted på Vestre Gravlund
Minnemarkering over Ole Tobias Olsen 11. oktober 2012 ved hans gravsted på Vestre Gravlund. I dag for nøyaktig 150 år siden ble Nordlændingernes Forening eller ” Den Nordlandske Forening” som den gang ble kalt, stiftet. På stiftelsesmøtet på OTO –ens hybel var det 10-12 nordlændinger til stede. Formålet var klart. Foreningen skulle direkte og indirekte ”virke for Nordlands fremgang paa aandslivets saavel som næringslivets område ”. Hvem var så denne Ole Tobias Olsen ? ...

Minnemarkering over Ole Tobias Olsen 11. oktober 2012 ved hans gravsted på Vestre Gravlund.

I dag for nøyaktig 150 år siden ble Nordlændingernes Forening eller ” Den Nordlandske Forening” som den gang ble kalt, stiftet. På stiftelsesmøtet på OTO –ens hybel var det 10-12 nordlændinger til stede. Formålet var klart. Foreningen skulle direkte og indirekte ”virke for Nordlands fremgang paa aandslivets saavel som næringslivets område ”.
Hvem var så denne Ole Tobias Olsen ?
Han var født på gården Bjellaaneset i Dunderlandsdalen den 18. august 1830. Foreldre var gårdbruker Ole Pedersen Bjellånes og hustru Milda Nilsdatter fra Lommehaugen. Faren hadde først vært gift med Dorothea Hansdatter fra Rufsvoll som han hadde 10 barn med. I sitt 2. ekteskap hadde faren også 10 barn hvorav Ole Tobias var barn nr. 3. Går en bakover i slekten på farssiden, så finner en Gregorius Andresson, lendermann hos kong Håkon den gamle og gift med hans datter Cecilie. Altså hadde OTO kongelig blod i årene.
Ellers går det frem av slektshistorien at en av forfedrene, Ørjan Gregusson, bodde i Jemtland, men flyttet til Hattfjelldal da provinsen ble svensk. Men stadige stridigheter med lappene gjorde at han flyttet til Dunderlandsdalen, til gården Lien, som ble omdøpt til Jamtlien.Hans sønnesønn, Mikal Olsen, dro i 1737 opp til Bjellånes og tok seg gård der. Hans sønnesønn, Ole Pedersen Bjellaanes, f. 1774,d.1849, var altså faren til OTO.

Ole Tobias viste tidlig gode evner og stor leselyst, og foreldre og søsken hjalp han. Faren spilte fiolin og moren var også musikalsk. I hjemmet ble det sunget mye, mest religiøse sanger, og en tid bodde også Hans Nilsen Hauge der, på en av sine vandringer nordover. Skolegangen var 3 ukers omgangsskole i året, men OTO lurte seg til 3 uker ekstra sammen med sin 3 år eldre bror.
Han ble så flink at han 17 år gammel ble beskikket som omgangsskolelærer, og denne stillingen hadde han til han i 1851 ble elev ved Tromsø Seminar. Etter 1 års studium tok han eksamen med karakteren ”Meget dugelig” (1,69).Han fikk så stilling som omgangsskolelærer og organist i Hadsel.

Høsten 1856 reiste han til Christiania der han ble ansatt ved Ankerløkken folkeskole. Han begynte straks å lese til artium, forlot folkeskolen og begynte som timelærer ved Nissens latin- og realskole. Her var han i 2 år før han sa opp og begynte å studere. Han studerte så hardt at det svekket hans helse og han ble derfor rådet av legen til å ta et halvt års pause.”Jeg ble ingen eksamenshelt”, sier han, ” for under artiumslesningen hadde jeg fått svekket min hukommelse”.
Sommeren 1860 ble han student, 1861 tok han sin annen-eksamen, i 1865 teologisk embedseksamen og i 1866 praktisk-teologisk eksamen. Han søkte på en del prestekall, men fikk ingen ansettelse som prest. I stedet ble han i 1873 ansatt som assistent ved konstruksjonskontoret i Statens Jernbanevesen. På grunn av sin allsidighet kunne han også ta en del bijobber, han var pianostemmer, urmaker og fotograf. Han studerte også videre, fulgte forelesninger i mineralogi og kjemi, og forelesninger på Kunst- og Tegneskolen og studerte språk. Han fikk derfor et godt utbytte av en 2 måneders reise til Tyskland, Frankrige og England der han spesielt studerte jernbaneutbyggingen.
Allerede som ung begynte han å studere på følgende: Hvordan skulle man kunne tilgodegjøre seg den nordnorske fisken og spesielt lofottorsken på en bedre måte ?
Hans besøk i London der han med egne øyne kunne se hvordan engelskmennene spiste mye fersk fisk som hadde blitt fraktet dit langveis fra, satte han på tanken at kommunikasjon var løsningen . 10. april 1872 skrev han en artikkel i Morgenbladet ”Om en jernbaneforbindelse til St.Petersburg over Haparanda”. Artikkelen vakte stor interesse, og den svenske jernbanedirektøren kom til Christiania for å konferere med han.Vi ser at han var langt forut for sin tid, ja, sogar forut for vår tid. Dette førte også til at interessen for en bane fra Fauske og sydover, kom opp. OTO var den drivende kraft og i løpet av sommeren 1874 ble det foretatt oppmåling og tegnet kart over strekningen fra Røssvika til Mosjøen. Videre sørover til Namsos var det tidligere foretatt oppmålinger m.h.t. veitrase. Som ansatt i jernbanen arbeidet han målbevisst for at det skulle bygges jernbane nordover. Men det skulle gå mange år før det 17. november 1923 ble vedtatt at Nordlandsbanen skulle bygges til Bodø. Men i alle disse årene fra 1872 til 1923 arbeidet han iherdig for nordlandsbanen, og han er med rette blitt kalt Nordlandsbanens far.

I 1877 ble Ole Tobias Olsen gift med Bernhardine Dahl, datter av tollbetjent Dahl i Hammerfest..
Med henne hadde han 10 barn, 2 av dem døde som små.. P.g.a. innskrenkninger i jernbanebevilgningene ble han oppsagt ved jernbanen. 2 år etter fikk han
presteembete i Hattfjelldal der han var til 1904 da han søkte avskjed. I Hattfjelldal var han særdeles aktiv og ble valgt til ordfører og kom også med i amtstinget. Han var spesielt interessert i veisaker og var den drivende kraft i jernbanekomiteen for Nordlandsbanen. Som prest fikk OTO et godt skussmål. Sogneprest Hesselberg skriver: ”Prekenens disposisjon var forstandig og klar, tankene naturlige, friske og til dels av meget oppbyggelig virkning, sproget enkelt og verdig”. Etter Hattfjelldal kom familien til Mosjøen der de bare ble 1 år før de flyttet til Christiania. Dette fordi han ville gi barna de beste muligheter for å utdanne seg.
OTO døde 6. juli 1924, 94 år gammel. Like før han døde skrev han: ” Mange år er henrunnen siden hine kampens tider, og jeg er ikke blitt skuffet. Veier bygges og mitt 50-årige jernbaneprosjekt er på god vei til å fullbyrdes. Når det er skjedd, vil ikke Hålogaland lenger være koloniallandet, men ved daglige jernbanetræn være knyttet til det øvrige Norge. ”
Når vi nå legger ned blomster ved Ole Tobias Olsens grav , er det i stor respekt for det arbeidet han la ned for den nordlige landsdel Han var også en av pilarene i Nordlændingernes Forening og en av de fremadstormende menn som den gang satte Nord-Norge på kartet.

Vestre Gravlund 11.10.2012
Oluf Danielsen

Forfatter: Oluf Danielsen | Opprettet: 28.10.12

Billedhuggeren, keramikeren og designeren Georg Andreas Heggelund
En av de glemte. Billdehuggern, keramikeren og designeren Georg Andreas Heggelund 1860-1916, fra Lødingen i Nordland....

Ivar Stranger, Høgskolen i Lillehammer, har skrevet bok om: En av de glemte. Billedhuggeren, keramikeren og designeren Georg Andreas Heggelund 1860-1916, fra Lødingen i Nordland. Nordlændingernes Forening støttet Heggelund, blant annet med en utstilling i Oslo i forbindelse med Petter Dass-monumentet på Alstahaug.
Heggelund vokste opp i Lødingen i Nordland. Helt fra barnsben av dyrket Heggelund sine tegneferdigheter. Allerede i 1880 dro han sørover for å skaffe seg relevant kunstutdannelse og verkstedpraksis. I Kristiania fikk han først arbeid som treskjærer i verkstedet til Thorstein Fladmoe. Samtidig fulgte han undervisningen ved Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Dette er meget interessant lesing. Boka kan anbefales sterkt.
Boka koster kr 260,- og kan kjøpes på Hertervig forlags hjemmeside og gjennom bokhandelen. For mer informasjon: Ivar Stranger, Høgskolen i Lillehammer. Tlf 61288023. E-post: ivar.stranger@hil.no
Forfatter: Ivar Stranger/RE | Opprettet: 24.10.12

Ole Tobias Olsen, minnemarkering
Nordlændingernes Forenings far, Ole Tobias Olsen fra Dunderlandsdalen og Rana, skapte Nordlændingernes Forening 11.10.1862. Minnemarkering på Vestre Gravlund 11.10.2012...

Nordlændingernes Forening,
født 11. oktober 1862

Markering av stiftelsesdagen
ved Ole Tobias Olsens grav/støtte på Vestre Gravlund
torsdag 11. oktober 2012 kl 17:00

Program:
Kl 17:00 Vi møtes ved store Krematoriet og går samlet til støtta. (Bane 2 og 6) stopper på Borgen stasjon, rett utenfor Krematoriet.

• Oluf forteller litt om Ole Tobias sitt liv og virke
• Per-Henrik leser eventyr fra Dunderlandsdalen, innsamlet av Ole Tobias
• Nordlændingernes Forenings Kor synger
• Blomsternedleggelse ved Rigmor
• Vi samles så på Den gamle Major, Bogstadveien 66, til en forfriskning.

Ole Tobias Olsen. Gravstøtte Vestre Gravlund.
Foto Rigmor Eidem
Velkommen Jubileumskomiteen



For mer informasjon gå til http://www.facebook.com
Forfatter: Rigmor Eidem | Opprettet: 02.10.12

Loddsalg
Vi har fått fine gaver, til 150 års jubileet, fra Hurtigruta, NSB og OsteCompagniet. Disse lodder vi ut...

Utlodning av
reisebilletter, NSB og Hurtigruta, ost fra OsteCompagniet

I anledning Nordlændingernes Forenings
150 års jubileum
har Hurtigruten, NSB og OsteCompagniet
gitt oss gaver til utlodning.
Trekningen foretas på jubileumsfeiringen 13.10.2012.
Vinnere som ikke er på festen, tilskrives.

Hurtigruten
bidrar med en reise for to personer på strekningen Tromsø – Trondheim, inkl måltider, i perioden 15. september 2012 – 15. april 2013.

NSB
tilbyr 2 t/r billetter Bodø – Oslo.

OsteCompagniet
har gitt oss 1 hel, 1,5 kg, Ridderost og 1 hel, 1,5 kg, Selbu Blå
Kr 50,- pr lodd

Lodd kjøpes ved å betale inn til kto 8998.09.00224
Nordlændingernes Forening.
Antall lodd……..……..a kr 50,- til sammen kr………………

Husk å merke innbetalingen ”Lodd”
Husk å merke innbetalingen med tlf.nr

Vennlig hilsen
Styret.

www.nordlaendingernes-forening.no
www.Facebook.com/pages/Nordlaendingernes-Forening/126042341947

Forfatter: RE | Opprettet: 29.08.12

Artikkel om Nordlændingernes Forening
Nordlændingernes Forening fyller 150 år 11.10.2012. I den anledning kan det være interessant å ta et tilbakeblikk.......

Nordlændingernes Forening (NF) er 150 år den 11.oktober 2012. I den forbindelse kan det kanskje være interessant å ta et tilbakeblikk, se på hvordan den oppsto og hvilken betydning foreningen har hatt for den nord-norske landsdelen.

En diasporaforening i hovedstaden.
Den 11.oktober 1862 ble NF stiftet i Christiania. Stifterne var noen ambisiøse seminarister fra Tromsø Seminarium. De var kommet til hovedstaden for å ta artium slik at de kunne få adgang til å studere teologi (det eneste studiet ved Universitetet i Christiania den gang). Blant stifterne (10-12 stykker) var bl.a. Elias Blix, Ole Tobias Olsen og Johan Hveding. Foreningen ble stiftet på hybelen til Ole T.Olsen og het Den nordlandske Forening. Og hva var så formålet med foreningen ? Jo, den skulle direkte og indirekte ” virke for Nordlands fremgang på arbeidslivets saavel som næringslivets område”.

Et interessant trekk var at den første saken som ble tatt opp, var av ren distriktspolitisk karakter. Den gikk ut på at bondestudenter fikk et tilskudd på 15 spesiedaler i året mens de gikk ved Tromsø Seminarium mot at de bandt seg til 7 års plikttjeneste i Tromsø distrikt. Nesten ingen av stifterne av foreningen hadde fullført denne plikttjenesten. De søkte om fritak, og skjønt Stiftsdireksjonen sto på sitt, fikk de fritak. Dette åpnet for at disse ungdommene kunne fortsette sine studier i hovedstaden. Ved siden av å ta artium/studere jobbet de som lærere, bl.a. ved Hartvig Nissens skole. De hadde en tøff arbeidsdag, og det ble sagt at disse seminaristene fra Nordland, kunne holde ut inntil 30 timer i døgnet. Men til tross for en hard arbeidsdag, hadde de visjoner. De tok del i samfunnsdebatten med ”liv og sjæl”. ”Vi grunnlagde byer vi anlagde jernbaner, vi åpnet nye næringskilder …” skrev Anton Chr. Bang som var en av stifterne. De trakk også med seg stortingsrepresentanter fra Nord-Norge i diskusjonene sine, en kobling som skulle vise seg å være svært fruktbar.

Etter de første aktive årene kom det et kræsj, og foreningen slumret mer eller mindre inn og lå på et slumrestadium fra 1872 til 1881. Grunnen var at de aktive studentene var ferdig utdannet og fikk stillinger utenfor hovedstaden, noen dro også til Amerika. Elias Blix dro på studiereise, Anton Chr. Hall ble stiftskapellan i Tromsø, Bang prost på Hadeland og Hveding og A. Chr Olsen dro til Amerika.
Først i 1882 ble det skikkelig liv i foreninga igjen. Koblingen til politikerne ble nå enda sterkere. To venstrepolitikere, Blix og Arctander, begge ivrige i arbeidet for nasjonal selvstendighet, var særlig aktive i foreningen. Arctander ble handelsminister og ble av statsmininister Johan Sverdrup karakterisert som ” en av disse umettelige nordlændingene”. Dette viser tydelig at foreningens medlemmer var særs aktive for å fremme landsdelens interesser. Men det var også en fløy som mente at foreningen burde være politisk nøytral, og dette synet seiret til slutt. Likevel besto de politiske skillelinjene i foreningen. Da det ble opprettet en foreningsavis, Nordlands Trompet, ble det også laget en alternativ avis, kalt Glunten. En etter en av foreningens stiftere trakk seg ut av styret, en ny generasjon overtok, og foreningen bar preg av å bli en krysning av et studentlag og et ungdomslag.
Et spørsmål som ble mer og mer fremtredende, var studiefinansiering. Foreninga gikk da i spissen og etablerte ”Den Nordlandske Forenings Fond til værdig trængende Nordlændingers Utdannelse”. Dette var en sak som kom til å prege foreningens profil i alle år etterpå.
I 1885 opplevde foreningen igjen å slumre inn, noe som kulminerte i 1888 og en alternativ forening, ”Fembøringen”,ble stiftet. Den besto bare til 1895 da NF`s nye formann, Ole Olsen, klarte å få de to foreningene til å gå sammen til en forening, fra nå av kalt Nordlændingernes Forening.

Et spørsmål som foreningen tok opp, var innføring av allmenn verneplikt i Nord-Norge. Løytnant Hall, som var formann i NF, inviterte sentrale personer, bl.a. fra generalstaben og Stortinget, til diskusjoner om spørsmålet. Foreningens innsats var avgjørende for at kampen endte med seier i 1897.Dette spørsmålet var viktig for å forstå forholdet mellom foreningen og landsdelen. For Nordlændingernes Forening var det en prøvestein for landsdelens plass i nasjonen, og derfor var det av vital interesse at landsdelen nettopp ble inkludert i vernepliktsordningen. Som fullverdige borgere var det viktig at nordlændingene deltok i forsvaret av fedrelandet.

10.06.2012/ Oluf Danielsen

Forfatter: Oluf Danielsen | Opprettet: 22.06.12

Petter Dass-medaljen med diplom 2012
Annfinn Thuv, Nordlændingernes Forening, er tildelt Petter Dass-medaljen med diplom, 2012...

Nordlændingernes Forening
Petter Dass-medaljen med diplom er tildelt

Annfinn Thuv
Nordlændingernes Forenings
Torskaften 10. mars 2012

Petter Dass-medaljen med diplom tildeles i år Annfinn Thuv, Nordlændingernes Forening

Medaljerådet ønsker å tildele deg Petter Dass-medaljen med diplom for ditt store engasjement og gode jobb for Nordlændingernes Forening.

Du kommer fra Fauske, nærmere bestemt Finneid, mener jeg og enda nærmere bestemt Tuv på andre siden av Saltstraumen.

Du har vært medlem siden du i ung alder kom til Oslo på tidlig 60 tall. Du hadde med deg et strålendes humør og Hjørdis.

Trofast og pliktoppfyllende, med en fabelaktig humor har du arbeidet i og for Nordl.Forening
I arkivet på Riksarkivet har jeg lest om alle de forskjellige verv du har hatt og jeg kjenner deg fra arrangementskomiteen. Du og Hjørdis svikter aldri.
Da jeg med sjokk og gru ble kastet inn som formann i Foreningen i sin tid var det veldig godt å bli kjent med dere to.
Jeg er så begeistret for dine gode ideer, det var du som foreslo at vi skulle kontakte Den russiske Ambassaden med ønske om en foredragsholder. Vi fikk Roman Saitov og vi fikk Balalaikamusikk og sammen med Morten Strøksnes, hjemmelaget russisk rødbetesuppe og hjemmelagede russiske pannekaker var det en kjempekveld.
Du har sydd julenissekostyme både til julenissen og julenissekona og er Julenissen.

Du pynter på Torskaften. Du tar kjøkkentjenesten og er den fødte barkeeper. Du bare tar på deg forkleet, passer på at alle har nok i kopp og glass, enten det er gløgg på juletrefesten eller godt drikke på andre kvelder.
Noen ganger har det skjedd at du har passet litt for godt på at det var nok godt drikke i glassene, har et par tre stykker av oss merket. Jeg sier ikke mer.
Vi har mye moro sammen i arbeid og glede i Foreningen.

Annfinn Thuv det er en glede for Nordlændingernes Forening å tildele deg Petter Dass-medaljen med diplom.

En stor skål for Annfinn
Fagerstrand, 7.3.2012/Rigmor Eidem

Forfatter: Rigmor Eidem | Opprettet: 04.04.12

Petter Dass-medalje med diplom 2012
Ester Rokne, Nordlændingernes Forenings Kor er tildelt Petter Dass-medaljen med diplom i 2012...

Nordlændingernes Forening
Petter Dass-medaljen med diplom er tildelt

Ester Maria Rokne
Nordlændingernes Forenings Kor
Torskaften 10. mars 2012

Petter Dass-medaljen med diplom tildeles i år Ester Maria Rokne, sanger og pianist i Nordlændingernes Forenings Kor.

Medaljerådet ønsker å tildele deg Petter Dass-medaljen for ditt store engasjement for Nordlændingernes Forenings Kor.

Du kommer fra Golnes, 10 km nord for Vadsø. Etter den himmelske turen med Hurtigruta så kan vi jo kartet veldig godt. Jeg glemmer ikke natta med sollys så sterkt at det var nesten hvitt, da Hurtigruta gikk forbi hjemstedet ditt.

I ung alder kom du sørover, du ble med i Koret i 1964 og du brakte med deg en fin sopranstemme.
Du har sittet i styret, både som sekretær og kasserer. Du har jobbet med store og små ting som må gjøres for at et sangkor skal blomstre, med konserter og andre arrangementer. Du har i alle år vært et trofast medlem i Nordlændingernes Forenings Kor.

Du er flink til å synge, du er flink til å spille piano – og har vært mye brukt til å øve inn stemmer. Du er ei trivelig jente, sier dine med korister – og du har med dine musikalske og personlige kvaliteter vært en bærende kraft i Koret.

På Nordlændingernes Forenings uttalige juletrefester har du spilt til gangen rundt juletreet.

Og jeg må si Ester, jeg misunner deg at du kan spille piano. Det har vært min drøm bestandig. I drømme har jeg sett meg selv mens fingrende fløy over tangentene.

Jeg kjenner deg som en person som skaper latter og glede. Du har et åpent, smilende ansikt, det er lett å prate med, det er lett å spøke sammen med deg.

Ester Maria Rokne det er i stor glede og respekt for alt du står for, vi vil hedre deg med Petter Dass-medaljen med diplom.

En stor skål for Ester
Fagerstrand 5.2.2012/Rigmor Eidem

Forfatter: Rigmor Eidem | Opprettet: 04.04.12

Formannens tale. Torskaften 10.03.2012
Året 2011 er omme. Det ble et år med hendelser ingen noen gang kunne forestille seg skulle skje. Jeg tenker på 22. juli...

Året 2011 er omme, det ble et år med hendelser ingen noen gang kunne forestille seg skulle skje.
Jeg tenker nå på 22. juli..

Men Nordlændingernes Forening er nå gått inn i sitt 150. år.
Skål

Det er ikke så lett å markedsføre Nordlændingernes Forening.

Vi har jo en stund vært bortskjemt med at NRK har laget program om oss og at vi har vært skrevet om i avisene. Vi hadde besøk av journalist på siste Torskaften med påfølgende hyggelig oppslag. Vi var også med i kveldssendingen under ski VM i Oslo i februar, med et artig program om møsbrømlefse spising og med sangkoret.
Jeg håper dere så det.

Alle som legg inn et søk på Internett om Nordlændingernes Forening vil få mange oppslag.
Vi er jo både på vanlig hjemmeside og på Facebook.
Det kan man reklamere for til venner og kjente.

Etter programmet om oss på NRK i 2010 fikk vi en del gode forslag om hva Foreningen burde arbeid med.

Et av forslagene var ”Polarexpressen”, en Monorail fra Kirkenes til Trondheim, som kjører 10- 20 m over bakken. Den vil gi et fantastisk løft på transportsektoren og en ny fantastisk turistvei.
Tenk over det. Jeg har flere opplysninger om saken. Vi trenger selvfølgelig en Ole Tobias, men når han fikk til Nordlandsbanen så hvorfor ikke vi Polarexpressen?

I Foreningens 150. år må vi bare trå til uforferdet.

Jeg ble hekta på Hurtigruta minutt for minutt. Jeg fulgte med, natt og dag og jeg fikk heldigvis med opplevelsen med Dronning Sonja på Kongeskipet. Jeg vil tro Richard With ville vært stolt.

Året 2011 var også Elias Blix år.
Gildeskål Kommune dro i gang en så fabelaktig feiring at det er ei skam at det var så lite i de store avisene og på
riks TV. Forestillingen ”Små Øyeblix” i Gildeskål kirke, med Eva Dons, Lasse Kolsrud og Trym Bjønnes står for meg som en himmelsk opplevelse.

I tillegg til våre faste arrangement: juletrefest Torskaften, pubkveld, kulturaften, boknafiskaften så startet vi forberedelsene til 150 års feiringa i fjor.
Vi mener at vi har funnet en god måte å feire på
Forfatteren Steinar Aas er snart ferdig med den nye Boka om Nordlændingernes Forening gjennom 150 år. Tittelen blir nok ”Å et minnest”. Vi får kjøpt den etter hvert.

Så har vi jubileumsfeiring i Gamle Logen: jubileumsmiddag med kultur. Gled dere.

Gebursdagen er 11.oktober2012 og festen blir 13. oktober 2012.

Takk til alle som har støttet Foreninga og arrangementene.
Takk til alle trofaste medlemmer.
Takk til alle dere hyggelige mennesker som det er en glede å bli kjent med.

Vi står på videre og vi gleder oss til Jubileumsfeiringen 13. oktober 2012..

Ny skål for Nordlændingernes Forening og for en hyggelig Torskaften.


Fagerstrand, 7.3.2012/Rigmor Eidem

Forfatter: Rigmor Eidem | Opprettet: 29.03.12

Petter Dass-medaljen 2012
Petter Dass-medalen 2012 er tildelt Ester Rokne og Annfinn Thuv...

Nordlændingernes Forening Pressemelding
Oslo, 22.01.2012


Annfinn Thuv og Ester Maria Rokne
er tildelt Petter Dass-medaljen for 2012.


Petter Dass-medaljen med diplom tildeles personer som har bidratt til Nordlændingernes Forenings anseelse, trivsel og fremgang – og til personer som har gjort seg særlig fortjent av det nordlige Norge.

Annfinn Thuv, opprinnelig fra Fauske i Nordland, får medaljen for sitt store engasjement for Nordlændingernes Forening
Trofast og pliktoppfyllende og med et lyst og humoristisk humør har Annfinn arbeidet i arrangementskomiteen i årevis, han har ryddet og stelt til utallige arrangement, gjort kjøkkentjeneste og passet på at intet blir glemt, han har pyntet til ”alle” Torskaftener, han bringer og henter alt av utstyr. Dette er et stort og viktig arbeid. Han har alltid gode forslag til program på både Kulturaftener og andre kvelder.


Ester Maria Rokne, opprinnelig fra Golnes i Finnmark, får medaljen for sitt store engasjement for Nordlændingernes Forenings Kor. Hun har vært en aktiv støttespiller i et og alt som gjelder Koret.
Hun har sittet i styret, hjulpet til med å øve inn stemmer, spilt piano på utallige arrangement, og har med sine musikalske og personlige kvaliteter vært en bærende kraft i Nordlændingernes Forenings Kor.

Medaljen deles ut på Torskaften 10. mars 2012.

For ytterligere kommentarer og opplysninger, vennligst kontakt:
Nordlændingernes Forening, ved Rigmor Eidem, formann, tlf 906 17 235, 66919492 (p)
www.nordlaendingernes-forening.no. E-post: rigmor.eidem@c2i.net

Forfatter: Rigmor Eidem | Opprettet: 20.02.12

"Gutta på tur" Elias Blix og Ole Tobias Olsen
Gutta på tur Elias Blix og Ole Tobias Olsen Det er 175 år siden Elias Blix ble født – og jubileet vil bli behørig markert i løpet av året. Foreningens Kor har allerede startet feiringen med Elias Blix-aften i Sinsen Kirke – 8. febr. d.å. Konserten ble samme dag hyggelig annonsert i NRK1 Nordlandsnytt - i samtale mellom programleder og ordføreren i Gildeskål. ...

Gutta på tur
Elias Blix og Ole Tobias Olsen

Det er 175 år siden Elias Blix ble født – og jubileet vil bli behørig markert i løpet av året. Foreningens Kor har allerede startet feiringen med Elias Blix-aften i Sinsen Kirke – 8. febr. d.å. Konserten ble samme dag hyggelig annonsert i NRK1 Nordlandsnytt - i samtale mellom programleder og ordføreren i Gildeskål.
Anders Aschim har skrevet en murstein av en biografi om Elias Blix. Boka gir mye informasjon om vitenskapsmannen, professoren, statsråden og salmedikteren. Men vi får også kjennskap til andre sider ved Elias Blix. Han ble kjent med ranværingen Ole Tobias Olsen i Tromsø – og beskriver ham som ”ein mann med store planar og eit vidt spekter av interesser. Han driv som urmaker og fotograf, og han er mellom dei første i hovudstaden som skaffar seg velociped. Dessutan er han ein vidgjeten forteljar, som gjerne smører tjukt på”. Ikke rart at de trivdes godt ilag.
Noen år seinere er Elias på reise sammen med Ole Tobias. På Sognefjorden leier de seg båtskyss, men rorskarene syntes Ole Tobias skrøt for lite av ”natturi” og orda frampå om han ikkje tykte det var bisneleg med desse høge fjedli? Men da svarte Ole Tobias - høytidelig -med malmfullt mæle: ”Skulle jeg være forbauset, jeg som er født under Store Stormdalsfossen i Dunderlandsdalen på Hålogaland? – forteller Blix - og legger til at rorskarene nærmest datt av tofta over svaret.” Stormdalsfossen ligger nær heimen (Bjøllånes) til Ole Tobias. Ved stor vannføring er f|ossen (40 m høy) et skue verdt – men er ikke synlig fra E 6.
Om somrene var det friluftslivet som lokket i studentermiljøet – især fjellvandring. Blix lærte tidlig å oppleve naturen, beundre den - og vise respekt for Guds veldige skaperverk.
Forfatteren Kurt-Johnny Olsen forteller om en artig episode fra en fjelltur sommeren 1860: ”Gode venner og nybakte studenter – Carl Johan Nielsen, Ole Tobias Olsen og Elias Blix gikk gjennom Telemark - over Dyrskard til Røldal, over Hordabrekka til Hardanger – og gjennom Måbødalen over Hardangervidda til Hallingdal og Oslo. Altså: Litt av en fottur – over 100 mil. Underveis hjalp de bøndene med slåtten og høyberginga. Særdeles billig kom de fra turen, men en episode utspant seg på høyfjellet.
Oppe på Hardangervidda ble Elias Blix og Ole Tobias Olsen uenige om vegen. Blix var særdeles overbevist om at han hadde rett, og la i veg med Nielsen i hælene. De hadde gått langt før Blix fant tiden inne til å snakke til Ole Tobias. Men hva hadde skjedd? Han var ikke med i følget. De måtte snu. Men uansett hvor de gikk og hvor mye de ropte: Ole Tobias Olsen var og ble borte. De var i ferd med å gi opp, da Elias plutselig oppdaget en stor stein. På den stod det skrevet: ”Her hviler O.T. Olsen, skammelig forladt af sine Venner.” De veltet bort steinen, og i en hule lå Ole Tobias Olsen – og sov. Slik hygget de seg på den lange fjellturen.”
Blix var en flittig fjellvandrer gjennom mange, mange år. Fiskestangen hadde han alltid med seg – og det fortelles at han var en dyktig fisker.

Kilder:
Olsen, Kurt-Johnny. 1986: Elias Blix – mannen og verket
Aschim, Anders. 2008: Elias Blix – Ein betre vår ein gong

Jakob Leirskar

Forfatter: Jakob leirskar | Opprettet: 13.10.11

Alf R. Jacobsen Petter Dass-medaljen 2011
Petter Dass-medaljen med diplom tildeles i år forfatteren Alf R. Jacobsen....

Nordlændingernes Forening
Petter Dass-medaljen med diplom er

Tildelt forfatteren Alf R. Jacobsen fra Hammerfest
Torskaften 5. mars 2011

Petter Dass-medaljen med diplom tildeles i år forfatteren Alf R. Jacobsen.


Medaljerådet ønsker å tildele deg Petter Dass-medaljen for ditt store engasjement for Nord-Norge. Gjennom flere bøker, filmer og TV-program – har du fortalt om og satt søkelyset på viktige saker som angår vår nord-norske landsdel.

Alf R. Jacobsen er fra Hammerfestt
Du startet som journalist, i aviser både nordpå og sørpå.
Du har vært redaktør i dokumentaravdelingen i NRK og ble en fryktet stemme i programmet ”Brennpunkt”.
Du har skrevet ca 30 bøker det vi vet.

Her vil vi nevne boka ”Tango bacalao, ”Forlis Barentshavets uløste mysterier”, ”Banesår” bøker om partisanernes historie, ”U-2 affæren” manus til filmen ”Iskyss” av Knut Erik Jensen. Dette er jo bare noen få av bøkene dine. Det viktige arbeidet du gjorde for å finne fiskebåten Utvik Senior må aldri glemmes.
Filmen, ”Når mørket er forbi” også av Knut Erik Jensen, etter boka di ”Tango bacalao” viste vi for noen år siden i lokalene til By- og Bygdelagsforbundet. Vi spiste spekemat, satt på stoler på rekke og rad og det var som å være på den gode, gamle bygdekinoen.

Og du var der og fortalte så fengslende om stormaktenes spill i nord at en tid senere kom du tilbake og snakket over temaet ”Nordkalotten i går, i dag, i morgen”.

Du hadde mange henførte lyttere.
Denne gang spiste vi ost.

Jeg må også si at jeg har selvfølgelig sett ”Iskyss”, filmen om Gunvor Galtung Haavik. En vidunderlig film og jeg mener hun fikk full oppreising. Og det var så nydelig.

Jeg vil også nevne bøkene dine om partisanernes historie. Jeg har lest en del om dem og deres livsoppofrende arbeid i kampen mot tyskeren. En film om dem ville blitt mer dramatisk og mer spennende enn noen annen film.

Til min store glede ser jeg at du skal skrive manus til en film om frigjøringen av Finnmark, et storprosjekt som skal hete ”Brent jord” og som Nils Gaup skal regissere. Jeg vil tro at dette blir et storslagent verk. Veldig gledelig at filmen endelig kommer.

Den siste boka som jeg vet om er ”Krysseren Blûcher”. Den kom ut i 2010. Her tar du for deg de politiske, menneskelige og militære omstendighetene rundt senkningen av Blûcher og tyskernes invasjon i Norge.
Her blir det noen helter som ikke lenger er helter og noen som ikke ble verdsatt som helter, men som nå er det etter boka di.


Det er store og alvorlige tema Alf R. Jacobsen har behandlet.
Men ikke bli skremt. Det er mye spennende å lese blant alle bøkene hans.

Jeg må ikke glemme å fortelle at Alf har redigert fortellingen om Nordlændingernes Forenings tilblivelse i 1862. Vi hadde planer om å lage en liten revy for noen år siden. Jeg tror nå at vi kanskje må ta fram planene igjen.

Eller hva sier dere?

Alf er en ekte Finnmarking, i språk og i gjærning. Vi kjenner han som en utrolig grei og liketil person. Jeg har lest at han hadde alle viktige egenskaper som trengtes når en ungdom skulle slå seg fram i Oslo, sånne egenskaper som har med språk og gjerning å gjøre
Han har gebursdag på samme dag som Kong Harald. Kan vi få en liten assosiasjon om to konger?

Alf R Jacobsen har tidligere fått Rivertonprisen for boka Kharg i 1988, SKUP-prisen for Iskyss, i 1991, Royal TV Society Award for fjernsynsfilmen Mysterie of the Gaul, i 1988

Og nå også Petter Dass-medaljen med diplom

Alf R. Jacobsen det er med stor respekt for det store arbeidet ditt vi ønsker å hedre deg med Petter Dass-medaljen med diplom.



En skål for Alf R. Jacobsen



Gaunes 19.02.2011/Rig


Forfatter: RE | Opprettet: 12.04.11

Torskaften 5. mars 2011. Formannens tale
Året 2011 er slutt. Det ble et aktivt filmår. Det gjør dette året litt spesielt....

Året 2010 er omme, og det ble et aktivt film år.

Og det gjør dette året litt spesielt.

På Torskaften i fjor hadde vi NRK TV Troms svinsende rundt omkring oss.
Det var jo veldig artig.
I år har vi Bente Bjercke fra Helgelands Blad her.
Velkommen til henne.

Det var stor stemning på Torskaften i fjor. Jeg vil hilse til våre glade musikkanter, Roy Ove og co. Dere skaper stor stemning.

Jevnt og trutt har vi jobba til beste for Nordlændingernes Forening. Opptakene til filmen om oss ble jo avslutta på Torskaften, så da var alt som før.

Vi møttes til ny PUB kveld i begynnelsen av mai. Vi ble etter hvert mange som kom innom.
Det er fint å få innarbeidet slike faste møteplasser. På Fridtjof er det god plass til mange.

Både juletrefesten og barnediskoteket setter vi stor pris på. Både vi og ungene. De blir etter hvert godt kjent med hverandre og bli gode Nordlændingernes Forenings emner.

Kulturaften med Bodøværingen Rune Johansen og hans ”Hiv mannskjiten” var et scoop, vil jeg si. Nordlændingernes Forenings Kor åpnet med stor sangglede og satte stemningen fra første strofe.
Spekesilda, for ikke å si ”spikkjesilda” låg på fat, feit og fin, og bare venta.
Rune Johansen dro i gang et lysbildeshow med herlige bilder av folk og hus og kjente pyntegjenstander så det var en fryd. Sofaputene som vi husker så godt, bildene på veggen med Kong Olav og all ting.

Boka hans er en hyllest til menneskene og interiørene i Nordland. Det gjelder bare å se.

Filmen om Nordlændingernes Forening og Nordlændingernes Forenings Kor ble vist en kveld i september. Jeg var så nervøs at jeg gikk på kino. Men jeg hadde jo satt på videoen for sikkerhets skyld.
På båten hjem, rett etter at jeg visste den var ferdig, ble jeg oppringt av ei dame fra Grimstad. Hun var så begeistra og nå ville hun bli medlem.
Var den god, spurte jeg forsiktig, for du skjønner jeg var så nervøs at jeg gikk på kino.
Så fikk vi oss en god latter og et
nytt medlem. For øvrig var det en himla god film jeg så.

Vi har fått mange nye medlemmer etter dette. Jeg håper de vil trives hos oss.

Så skjedde det at NRK, i begynnelsen av desember, kom til oss og ville filme igjen.
Denne gangen var det i serien om mennesker som hadde en lidenskap for noe.
Vi tok dem med på Saltværingen og møsbrømlefsespising.
Dette ser jeg på som en lidenskap. Nordlændingernes Foreings Kor stod på kaia foran Hurtigruta og sang Nordlandsnetter. Programmet ble sendt her en kveld under Ski VM. Det var veldig koselig. Og, det var flere enn oss med.

I dette året er det 150 års jubileet vi mest må konsentrere oss om.
Jubileumsfesten blir 13.10.2012
Kryss av på kalenderen allerede nå.

Nå i 2011 er det Elias Blix jubileum. Det er 175 år siden han ble født og det er feiring over hele landet hele året.
Nordlændingernes Forenings Kor hadde nå i februar en fin markering i Sinsen kirke sammen med Fjellhaug skole
På eliasblix hjemme side står hele programmet.
Fødselsdagen hans 24.feb ble markert med kransnedleggelse på graven hans her i Oslo.

I Foreningen planlegger vi en Elias Blix Kulturaften til høsten.

Så:
Noen ord med på veien av keiser og filosof Marcus Aurelius:

”Man skal stå oppreist, ikke holdes oppreist”

En klok romersk keiser og filosof(121-180) får vi si.


Skål og vel bekomme
Jeg håper at alle spis godt og koser seg.



Gaunes, 19.02.2011/Rig

Forfatter: RE | Opprettet: 12.04.11

Petter Dass-medaljen 2011
Petter Dass-medaljen med Diplom for 2011, tildeles forfattern Alf R. Jacobsen...

Nordlændingernes Forening Pressemelding
Oslo, 23.01.2011

forfatter Alf R. Jacobsen
er tildelt Petter Dass-medaljen for 2011.


Petter Dass-medaljen med diplom tildeles personer som har bidratt til Nordlændingernes Forenings anseelse, trivsel og fremgang – og til personer som har gjort seg særlig fortjent av det nordlige Norge.

Alf R. Jacobsen får Petter Dass-medaljen med diplom for sitt store engasjement for Nord-Norge. Gjennom flere bøker, filmer og TV program har han satt søkelyset på viktige saker som angår den nord-norske landsdel.

Det kan nevnes bøker om partisanernes historie, ”Banesår”, ”U-2 affæren” manus til filmen ”Iskyss”, bøker om Barentshavets uløste mysterier, ”Tango bacalao”, og ”Forlis” for bare å nevne noen. Som redaktør av Brennpunkt ledet han søket etter fiskebåten Utvik Seniors hovedmotor utenfor Senja. Dette medførte etter hvert til oppklaring av forliset.
Dette er bare litt av hans store virke.

Årets Petter Dass medalje deles ut på Nordlændingernes Forenings Torskaften,
lørdag 5. mars 2011. Festen holdes i Shippingklubben i Oslo.


For ytterligere kommentarer og opplysninger, vennligst kontakt:
Nordlændingernes Forening, ved Rigmor Eidem, formann, tlf 906 17 235, 23284268 (a)
www.nordlaendingernes-forening.no. E-post: rigmor.eidem@c2i.net

Forfatter: RE | Opprettet: 30.01.11

Petter Dass-medaljen med diplpm tildelt Bodil Børset og Hamsunsenteret
medaljerådet ønsker å tildele deg Petter Dass-medaljen som en oppmuntring og ...


Nordlændingernes Forening
Petter Dass-medaljen med diplom er

Tildelt Bodil Børset og Hamsunsenteret
Torskaften 6. mars 2010

Petter Dass-medaljen med diplom tildeles i år direktør Bodil Børset og Hamsunsenteret.

Medaljerådet ønsker å tildele deg Petter Dass-medaljen som en oppmuntring og en støtte for det store arbeidet du har foran deg: å gi Hamsunsenteret den betydningen vi mener Knut Hamsun og senteret fortjener – ikke bare for Nordland fylke og Norge – men for den vide Verden

Det blir en formidabel oppgave. På åpningsdagen tok du i mot nøkkelen ”med skrekkblandet fryd” som du sa.

Det gikk mange år fra Hamsunsenteret ble planlagt til det ble åpnet 4. august 2009.Steven Holls tegning fikk gjennomgå. Jeg leste og hørte mange artige vitser både på folkemunne og i avisa. Personlig har jeg vært for hele tiden. Et bygg som skulle huse Knut Hamsun kunne ikke være et ordinært hus, det sier seg selv.
Da vi på åpningsdagen kom kjørende til Presteid og landskapet åpnet seg med Senteret som et fyrtårn ragende mellom grønne trær, blått hav og blå himmel så kjente jeg inni meg: Ja, dette er flott!

Steven Holl ønsket at Hamsunsenteret skal stå fram i landskapet og ikke gjemme seg bort. Det skal være tøft og det skal brukes og det skal passe til stedet.

I dag så vet vi senteret først fikk en arktitektpris før det var påbegynt, så i fjor var det en av fem nominerte til ”Beste nye offentlige bygning” av Magasinet Wallpaper og i år har det fått ”2010 Honor Avard” av American Institute og Architecture AIS.

Vi som er så heldige at vi var på den fantastiske åpningen sitter igjen med et sterkt inntrykk. Tjukt av folk, artige og flinke artister, sterk sol og glede alle steder. Etter å ha vært på guidet omvisning inne ble vi enda mer begeistret. Det er bare så herlig å vandre de skrå bredder oppover mot bambushagen på toppen. Det var en besnærende stemning inne mellom bambusen og jeg påstår at bambushagen blir folks yndlingssted.

I de siste dager har vi hørt mye om budsjettoverskridelser ved byggingen. Ja, det hadde selvfølgelig vært best om så ikke hadde skjedd. Men jeg vil bare sånn i forbifarten henlede forsamlingens oppmerksomhet mot et annet byggeprosjekt med overskridelser: Den nye Holmenkollbakken. Sånn er det med den saken.

Det er bekymringsfullt at senteret ikke får tilført nok driftsmidler for 2010. Men vi skal selvfølgelig komme i flokk og følge og hjelpe til på den måten.

Direktør Bodil Børset er utdannet litteraturviter med erfaring fra forskningsformidling, undervisning og utstillingsprosjekter.

Medaljerådet er helt trygg på at du makter å få skapt en utstilling som blir akkurat så interessant og spennende som den må være. Knut Hamsuns diktning får bare mer og mer anerkjennelse, nasjonalt og internasjonalt.

Den nye åpningen er 11. juni 2010. Husk datoen alle sammen.
Det er lett å komme seg til Presteid, båt, buss, fly, tog, sykkel, svøm, spark, ka som helst. Så er du der.

Bodil Børset, vi gir deg og Hamsunsenteret Petter Dass-medaljen med diplom som oppmuntringspris og støtte for alt det som du har foran deg.


(Nå kommer Mia med puta og medaljen. Jeg fester den på.)


Gratulerer og skål.




Gaunes 21.02.2010/Rig


Forfatter: RE | Opprettet: 11.04.10

Fomannens årstale 06.03.2010
Torskaften 06.03.2010. Formannens årstale. Året 2009 er omme. Det må vi bare ta med godt humør....

Året 2009 er omme, det må vi bare ta med godt humør.

Når man skal tenke tilbake på et år som er gått er det nesten litt vanskelig å huske hva som har skjedd. Sånn ute i det offentlige rom er det kanskje Barack Obama og fredsprisen vi har levd sterkest med. Jeg vil jo her og nå skynde meg å fortelle at selvfølgelig stod jeg rett under balkongen på Grand og så han og Michelle live, vi venta, vi fraus, vi vinka, vi jubla. Det er noe med å være i tiden der det skjer.

Så var det Torskaften i fjor. Det var en flott fest med stor stemning og flotte taler, swingende musikk av Roy-Oves trio og rungende sang av forsamlingen. Katastrofen med den bortkomne levra har vi kommet oss godt gjennom, vil jeg si.

Vi har holdt fast på de faste arrangementene, for å være forutsigbar: Barnediskotek, pubkveld, kulturaften, boknafiskaften, juletrefest. Nordlændingernes Forenings Kor har sunget for oss to ganger. Det er vel verdt å delta på deres konserter gjennom året.

Også i fjor opplevde vi at noen ville bli kjent med Foreningen og fortelle om oss som den eldste innflytterforeningen vi er. Først så var det NRK Troms radio. Jeg ble oppringt og intervjuet på lokal radio. Temaet var hvordan vi har det, hvor mange medlemmer vi er og hva vi tror om livet framover. Jeg svarer etter beste evne, midt mellom mine PC’er og regnskapspapir. Oppslaget på radio var stort, men størst plass fikk hvor mange eller hvor få medlemmer vi er eller ikke er.

Dette medførte at jeg samme dag ble oppringt av NRK2 og programmet SVEIP, om jeg kunne komme på Marienlyst til et intervju om samme tema? Så plutselig befant jeg meg foran et Webkamera og på direktesending ble jeg spurt om Foreningens liv og framtid.
Og jeg sier som vår Randi: det går opp og ned og opp igjen.

Jeg vil også fortelle at vår Randi har vært på 90 års jubileet til Nordlændingernes Forening, på 100 års jubileet og snart skal hun på 150 års jubileet. Hvis ikke det er sprekt så vet ikke jeg.
En skål for ho Randi.

Kulturaften i oktober hadde vi hos Siri på Frogner.
Fotograf og journalist fra Aften Aften inviterte seg på besøk. På ekte nordnorsk vis ble de varmt omfavna og skravla gikk.
Oppslaget i avisa? Ja, når vi ser bort fra overskrifta så var det koselig.

Søndag 1. november var vi i Tore på Sporet. Kontoret ringte, fortalte om John Bjarne Øverland og spurte om vi kunne gjøre noe for han. Vi ga han et æresmedlemskap og hilste til han.

Så, sent på høsten kom tlf fra NRK Troms TV: de spekulerte på om de kanskje skulle lage et TV program om Nordlændingernes Forening og Koret. Og sånn blir det.
To hyggelige karer har allerede startet både filming og intervju og de er her i kveld, som dere allerede har sett:
Der sitter de, Bård Gudmund og Torbjørn. Filmen vises til høsten.
En skål for dem og.
Man kan få angst av mindre.

Vi har sammen med oss en ung dame, Ida Furnes Lauveng, hun driver også forskning på Foreningen og vi hjelper til alt vi kan med stoff.

Slike ting som dette er det jo veldig artig å være med på. Vi skal del med dere så godt vi kan fortsettelsen. Men følg med på TV til høsten og på alle hjemmesidene

Vi jobber jevnt og trutt mot 150 års jubileet, det skal vi feire med ny bok og med fest, er planen.

Så til alle venner og medlemmer: la oss fortsatt gjøre Nordlændingernes Forening til en livsglad og oppegående forening framover.
Det er bare oss det står på.

Og så en gladmelding:
Ylvingen begynner igjen i morgen. Og vi får vite: ka skjedd med Kim? Jeg gleder meg..

Takk til Shippingklubben som har tatt så godt i mot oss.

Skål og velbekomme



Gaunes, 20.0210/03.03.10/Rig




For mer informasjon gå til http://www.Facebook.com/pages/Nordlaendingernes-Forening/126042341947
Forfatter: RE | Opprettet: 23.03.10

Petter Dass-medaljen 2010
Direktør Bodil Børset og Hamsunsenteret er tildelt Petter Dass-medaljen for 2010...

Nordlændingernes Forening Pressemelding
Oslo, 07.02.2010

direktør Bodil Børset og Hamsunsenteret
er tildelt Petter Dass-medaljen for 2010.


Petter Dass-medaljen med diplom tildeles personer som har bidratt til Nordlændingernes Forenings anseelse, trivsel og fremgang – og til personer som har gjort seg særlig fortjent av det nordlige Norge.

Petter Dass-medaljen med diplom, er gitt som en oppmuntring og en støtte for det store arbeidet Bodil Børset har foran seg: å gi Hamsunsenteret den betydningen Medaljerådet mener Knut Hamsun og senteret fortjener – ikke bare for Nordland fylke og Norge – men for den vide verden.

Bodil Børset kommer fra Rindal i Møre og Romsdal.
Hun har bakgrunn fra Institutt for nordistikk og allmenn litteraturvitenskap ved NTNU i Trondheim. Hun har doktorgrad i litteraturvitenskap og har erfaring som prosjektleder og utstillings- og konferansekoordinator. Hun er godt rustet for den store oppgaven.


Årets Petter Dass medalje deles ut på Nordlændingernes Forenings Torskaften,
lørdag 6. mars 2010. Festen holdes i Shippingklubben i Oslo.


For ytterligere kommentarer og opplysninger, vennligst kontakt:
Nordlændingernes Forening, ved Rigmor Eidem, formann, tlf 906 17 235, 22986664 (a)
www.nordlaendingernes-forening.no. E-post: rigmor.eidem@c2i.net



For mer informasjon gå til http://www.shippingklubben.no
Forfatter: Rig | Opprettet: 10.02.10

Torskaften 6. mars 2010
Hjertelig velkommen til Torskaften 6. mars 2010, denne gang i Shippingklubben. Menyen er som før, torsk, lever og rogn, mm. Dansemusikken like swingende....

Nordlændingernes Forening har gleden av å invitere til

Torskaften
Lørdag 6. mars 2010 kl 17:30
Shippingklubben, Haakon VII’s gate 1, Oslo

Utdeling av Petter Dass-medaljen med diplom

Meny
Musserende vin
Torsk, lever og rogn
Vin, øl eller mineralvann
Karamellpudding
Kaffe
Bar
Dans til Roy-Oves swingende 3-manns orkester

Pris
Medlemmer kr 550,- Ikke medlemmer kr 650,-
Innbetaling = påmelding, innen 17. februar 2010
Nordlændingernes Forening kto 8998.09.00224
Antrekk: pent

For mer informasjon: Randi tlf 22294817, Per Henrik tlf 97576776
Rigmor e-post: rigmor.eidem@c2i.net www.nordlaendingernes-forening.no
www.shippingklubben.no

HJERTELIG VELKOMMEN
Styret

Forfatter: Rig | Opprettet: 31.01.10

Barnediskotet søndag 11.10.2009
Velkommen til nytt Barnediskotek, søndag 11.10.2009 i BBF. Ungene moret seg skikkelig i fjor. Det blir like trivelig for dem i år. så...

Invitasjon til
Barne-Diskotek
Aldersgrense: 0 og oppover
(Voksne ”kan” tas med)
Søndag 11 oktober 2009 kl 15:00
I BBF, Bennechesgt. 2

Barn er glad i musikk
Barn er glad i å synge
Barn er glad i å danse og springe Diskojenta
Det er voksne også glad i

Vi inviterer til diskotek i BBF’s lokaler
Vi setter på platespilleren og lar barna synge og danse og springe slik som de liker så godt. Vi voksne blir med på leken.

Vi serverer brus og boller og kaffe og slike godsaker som hører til.


Påmelding til Mia 22112711, 907 47 933
Per-Henrik 975 78 776
e-post: rigmor.eidem@c2i.net
Innen 05.10.2009
Kr 25,-pr person
Hjertelig velkommen til store og små og venner og venners venner
Vennlig hilsen
Styret




For mer informasjon gå til http://www.reilo.net
Forfatter: Rigmor Eidem | Opprettet: 20.09.09

Petter Dass-medaljen med diplom tildelt Tove Karoline Knutsen
Petter Dass-medaljen med diplom er tildelt sangeren, musikeren og entertaineren Tove Karoline Knutsen. Hun får den for sitt store kulturengasjement helt fra ungdommen av...

Nordlændingernes Forening
Petter Dass-medaljen med diplom

Tildelt Tove Karoline Knutsen
Torskaften 7. mars 2009

Petter Dass-medaljen med diplom tildeles i år visesanger, kunstner og artisten Tove Karoline Knutsen fra Senja.

Tove Karoline Knutsen får medaljen for hele sitt kulturengasjement fra ungdomsåra, via direktørstillingen ved Festspillene i Nord-Norge til i dag, hvor hun lager kabareter og mye annet.

Vi kjenner alle Tove Karoline Knutsen. Hun er i hjertene våre. Vi har alle nynnet og sunget på visene hennes, spesielt de med tekst av Arvid Hanssen. ”Kom Sommarvijn” ser jeg på nesten som en nordnorsk nasjonalsang på linje med ”Nord-Norsk Julesalme” og ”Barndomsminne fra Nordland”

Sangkarrieren starta på det lokale samfunnshus, ho opptrådte noen år som vokalist i i et danseband. Det høres veldig spennende ut og jeg skulle gjerne hørt ho da. Musikkstudiene ble tatt ved universitetet i Trondheim og da var ho med i noe som het Søyr og og Idêensemblet. Jeg undres på hva de sang da?

Tove Karoline Knutsen har ikke bare satt musikk til Arvid Hanssens sine vakre dikt, men hun har også arbeidet med tekster av Knut Hamsun i forkant av deltakelse på Knut Hamsun-dagene i Madrid i 1990. Verdt å merk seg i årets jubileumsfeiring.
Plata heter ”Lat spille med vår” og kan lastes ned fra Internett. Bare et lite tips.

Så kom årene som direktør ved Festspillene i Nord-Norge. Jeg må innrømme at jeg aldri har vært med på noen av alle de flotte konsertene som foregår under Festspillene.
Det er en skam. Men det skal rettes på.

Derimot har jeg vært i Tromsø både på filmfestival og på Nordlys festival. Januar i Tromsø bør ingen la gå fra seg.
En av gangene var jeg på Tove Karoline Knutsens forestilling om ”Mor Lyng”. Hun har laget tekst og musikk til en cabaret om Ovidia Fredrikke Lyng som regjerte Skjervøygodset i Nord-Troms i over 60 år. En dramatisk historie over et liv som inneholdt sterk sorg og stor glede. Tove Karoline med sin sang og hennes dyktige musikere skapte en gripende stemning.

Hun har også laget cabareten ”Senjens nikkelverk”. Historien om nikkelverket på Senja som kom i gang i 1872.
Denne forestillingen prøvde vi i Nordlændingernes Forening å sette opp på en kulturaften.
Vi måtte gi oss fordi det ble for stort for oss. Men finner vi en samarbeidspartner og gjerne en sponsor så setter vi i gang igjen.
Jeg vet at dette vil bli en flott opplevelse.

Tove Karoline Knutsen har begynt med politikk nå. Vi vet du gjør en god og viktig jobb for kultur Nord-Norge. Fortsett med det.

Men vi håper du ikke helt har lagt visesangen bak deg. Jeg har et piano hjemme, jeg driver stadig å øver meg på ”Ho Vanna i vågen”. Ei praktfull vise med en praktfull og mektig melodi som du har laget.

Noen ord av Arvid Hanssen:

Våren
Frå uminnelege tider
har våren vorre årviss
men enno tvilar vi

Du har uten tvil gjort deg særlig fortjent av det nordlige Norge, å bli tildelt Petter Dass-medaljen med diplom.
Tove Karoline Knutsen det er en ære å feste medaljen på jakken din.


Odd Fellow restaurant 07.03.2009/Rigmor Eidem


Forfatter: RE | Opprettet: 14.04.09

En kveld i Nordkalottens skjær
"EN kveld i Nordkalottens skjær" torsdag 16. oktober 2008..en ubetinget suksess...

”En kveld i Nordkalottens skjær” torsdag 16.oktober –
en ubetinget suksess -.

Programmet omfattet korsang , foredrag , spørsmål/diskusjon, balalaikamusikk og servering av snitter med rødvin og akevitt, i pausen.
Kvelden åpnet med sang av Nordlændingernes Forenings Kor der særlig Brudemarsj fra Lødingen slo an.
Så fulgte forfatter/samfunnskritiker Morten Strøksnes som i intervju med undertegnede gjorde rede for forskjellige problemstillinger som han hadde skrevet om i boka ” Hva skjer i Nord-Norge”.Det var tydelig at dette var noe som engasjerte tilhørerne, og det ble stilt mange spørsmål til Morten. ”Han la dette frem på en så interessant og sjarmerende måte”, overhørte jeg fra noen damer i pausen. Så selv om vi bor her i Oslo-gryta, er vi levende interessert i hva som skjer i Nord-Norge.
Det neste foredraget ble innledet med balalaikamusikk av Elisabeth Ovaroff med gitarist til stormende applaus.
Attache Roman Saitov ved Den russiske ambassaden ga oss så et innblikk i hvordan russerne så på samarbeidet med Norge. Det var viktig at Russland sammen med Norge tok ansvar for miljøet i nordområdene. Statoil var også sammen med et fransk selskap blitt invitert til å være med på oljeboring i Barentshavet.
I pausen var det servering av nydelige norsk/russiske snitter med rødvin og akevitt, kanskje burde vi hatt vodka.
Og folk gikk glade og fornøyde hjem, dette ga mersmak !

Oluf



Forfatter: Oluf Danielsen | Opprettet: 30.12.08

En kveld i Nordkalottens skjær
Forfatter Morten Strøksnes og attache ved Den Russiske Ambassaden Roman Saitov, ga oss en veldig interessant kveld. Tema var Nordkalotten, oljeutvinning og folket...

”En kveld i Nordkalottens skjær”
Det møtte opp mange forventningsfulle til denne kvelden i By og Bygdelagets lokale i Benneches gate.
I starten av kvelden stilte Nordlændingernes Forenings kor opp og sang som en velkomst til de som kom. Det ble ønsket velkommen og så ble forfatteren Morten Strøksnes introdusert.

Han holdt en orientering om bakgrunnen for boka ”Hva skjer i Nord-Norge”. Deretter stilte Oluf Danielsen fra foreningen spørsmål til forfatteren . Spørsmålene dreide seg om hva forfatteren mente om situasjonen i Nord-Norge. Det ble tatt opp mange interessante spørsmål som Morten Strøksnes sa sin mening om.
I den innlagte pausen gledet Nordlændingernes Forenings Kor oss med fin sang og det ble servert "Borsj” (rødbetesuppe) med grovt brød og russiske pannekaker med ost og laks samt spekemat sammen med kaffe og godt drikke.
En stor takk til de travle damene som hadde gjort en stor innsats på kjøkkenet!
Etter pause med loddsalg ble attache Roman Saitov fra Den Russiske Ambassade presentert for oss.

På utmerket norsk holdt han en god orientering om Russlands oppfatning av situasjonen på Nordkalotten. Han svarte også på mange spørsmål etter at han hadde holdt sitt innlegg.
Som en kjempefin avslutning på en interessant kveld stilte Elsibath Ovaroff sammen med Freddie som akkompagnatør på gitar opp.

Hun spilte helt fantastisk på balalaika og gitaristen akkompagnerte flott. Det ble en kjempefin avslutning på en fin aften.


Odd Bjørnar

Forfatter: 16.10.2008 | Opprettet: 30.12.08

Formannens tale. Torskaften 08.03.2008
Vi i Styret i 2007 dro i gang mange forskjellige arrangementer for å ha et tilbud til de forskjellige medlemmer....

Året 2007 er omme.

Vi i styret i 2007 dro i gang mange forskjellige arrangementer for å ha et tilbud til de forskjellige medlemmer. I tillegg til de faste arrangementer, Torskaften, kulturaften og juletrefest, så slo vi til med forfatterkveld, foredragskveld og pubkveld.
Når det gjelder kulturkvelden så er vi blitt huslaus. Det praktfulle lokalet Sjømannsforeningen vil bare ha lukkede arrangement. Dermed leide vi et meget koselig lokale i Kolben, Oppegårds praktfulle nye kulturhus, til kulturaften.
Vi hadde et fint program og god mat, men det føltes nok langt for folk fra byen å ta toget til Kolben, selv om holdeplassen er nesten på trappa til Kolben.
Hva vi finner på i år vet vi ikke enda.

Vi håper bestandig Nordlændingernes Forening kan være et sted hvor vi treffer kjenninger. Et sted hvor det er bare å gå for der er det alltid kjente. Det er ikke lett for styret og arrangementskomitte å ha program og underholdning som tiltrekker alle. Men prate kjenning, det kan vi.
Og det blir mye flott å være med på i år også. Vi skal f.eks prøv oss med diskotek. Følg med.

Den store tingen i dette året 2008 er vår store vervekampanje på Karl Johan. Gule og svarte sydvester med Nordlændingernes Forening på er innkjøpt. Vi har til dere også. Planen er at vi 14. juni stiller oss opp på en strategisk plass og med trompeter og basuner, noe å spise og vervebrosjyrer skal vi tiltrekke oss alle folk nordfra og venner av Nord-Norge.
I flokk og følge vandrer så alle inn i Foreningen.
Det er planen.
Jeg har sagt det før, det er så mye rart på Karl Johan, så hvorfor ikke vi?

Jeg skal la være å ta for meg denne begredelige og bekymringsfulle kloden i år.

I stedet så skal vi gjøre stas på en helt spesiell person som er blant oss i kveld:
Han er et strålende nytt medlem, jeg skal ikke si ”offer” for gode venners påfunn, men i hvert fall lykkelig nytt medlem i Nordlændingernes Forening. Han har hatt gebursdag nettopp og er feiret i syv dager til ende, nå også på Torskaften. Det er
John Arne Brennsund. Familien kommer fra Steigen.

Må han lenge, lenge, lenge leve må…
Må han lenge, lenge, lenge leve må,
Må han lenge, lenge, leve må…

Hurra!!

Han skal få et gammelt ordtak med på veien:

”Fiske er mer enn å få fisk”.

Velkommen i Nordlændingernes Forening.

Og velkommen til alle dere andre også, vi er alltid glad for nye medlemmer.

Min første porsjon torsk var veldig god. Jeg håper det smaker for dere også.

SKÅL og
Velbekomme!


GTorskaften 08.03.2008/Rig









Forfatter: Rig | Opprettet: 06.04.08

Petter Dass-medaljen med diplom, 2008 tildelt Ivar Roger Hansen
Petter Dass-medaljen med diplom tildeles en person som har og kommer til å sette spor etter seg i historien framover: Ivar Roger Hansen, leder av Petter Dass museet på Alstahaug....

Nordlændingernes Forening
Petter Dass-medaljen med diplom

Tildelt Ivar Roger Hansen
Torskaften 8. mars 2008

Petter Dass-medaljen med diplom tildeles i år en person som har og kommer til å sette spor etter seg i historien framover: Ivar Roger Hansen, leder av Petter Dass museet på Alstahaug.

Ivar Roger Hansen får medaljen for sitt uoppslitelige arbeid med og for Petter Dass-museet på Alstahaug. Han lyktes til slutt: 20. oktober 2007 ble museet åpnet med stor festivitas.

Han kom fra Mo til Sandnessjøen for, i 2003 å skrive en bibliografi over Petter Dass. Samtidig var han prosjektleder i arbeidet for å realisere det nye Petter Dass-museet på Alstahaug.

På Mo var han dirigent for Båsmokoret, et overmåte fabelaktig godt kor. Jeg har en himmelsk opplevelse med dette koret. Jeg var på landssangerstevne på Lillehammer og Båsmokoret hadde cabaret i Banken. Jeg husker ikke temaet, men gleden over konserten og over de fabelaktige sangerne med sin utrolige dirigent har jeg hatt i meg all tid etterpå. Og navnet Båsmokoret har en magisk klang hos meg.
Og hvem var så dirigenten: JAU,
IVAR ROGER HANSEN!

Og denne fabelaktige mannen fikk i oppdrag å dra Petter Dass museet i havn. De visste hva de gjorde de som hentet han.

Veien fram var hard og lang, men møysommelig med seier på seier.
Petter Dass museet ble valgt til Nordland Fylkes tusenårssted. Det hjalp på finansieringen, som også var en kamp.

Egentlig skulle museet åpnes 17. juni under Petter Dass dagene.
Ivar Roger Hansen slåss innbitt for å klar det. Han trossa stormen som ødela kjempestore og dyre takplater, han trossa varebiler som hadde pakket utstyr så dårlig at det kom fram i ødelagt stand, men da alle doene heller ikke kom hele fram, da ga han opp. Da kom pressemeldingen om utsettelsen. Den tror jeg satt langt inne hos Ivar Roger Hansen.

Vi var noen stykker fra Foreningen som dro til Sandnessjøen og Alstahaug likevel. Petter Dass dagene er spennende å oppleve, bo på Belsvåg gård, flotte konserter, utstillinger, spesialomvisning på det kommende Petter Dass museet,
se snurten av en meget travel Ivar Roger Hansen, gode vaffelkaker på brygga, vidunderlig vær, vi kunne ikke ha det bedre.

Ivar Roger Hansen er en allsidig kulturell person. Vi er mange her som hørte han da han rappet en Ode til Petter Dass-museet, mens datteren Ida Kristine spilte fiolin. En stor opplevelse.

Jeg har hørt at mange besøker det spennende museet på Alstahaug. Innholdet er både museumsbutikk, auditorium, utstillinger, bibliotek. Der er noen som heter mezzanin-etasje. Hva i all verden er det? Og selvfølgelig kafe med en særegen meny.

Som en avveksling fra Hr Petter så skal du få med den et par ord fra Harstad-væringen og sangeren KM Myrland:
”Hvis du kaste bort tida di
På folk som ikke høre
Skift om stilen
Syng en sang om ei fjøl”
Så veit du det…

”Med front ut mot det åpne kystlandskapet er det nye Petter Dass-museet som en arkitektonisk ”nordlands trompet” som vil utbasunere sitt budskap langt utover Alstahaug. Åpningen av det nye museet viet Petter Dass, må regnes som en nasjonal begivenhet”

Sånn er det sagt og jeg føler meg trygg på at Petter Dass i sin himmel liker seg godt nå.

Alt dette har Ivar Roger Hansen æren for.
Du er en ekte Petter Dass.
Du har uten tvil gjort deg særlig fortjent av det nordlige Norge, å bli tildelt Petter Dass-medaljen med diplom.

Ivar Roger Hansen det er en ære å feste medaljen på jakken din.


Torskaften 08.03.2008/Rig


Forfatter: RE | Opprettet: 30.03.08

Petter Dass-medaljen med diplom, 2008, er tildelt leder av Petter Dass-museet Ivar Roger Hansen
Petter Dass-medaljen med diplom er i 2008 tildelt leder av Petter Dass-museet Ivar Roger Hansen....

Ivar Roger Hansen
Oslo 06.01.2008.

Det er en glede for Medaljerådet i Nordlændingernes Forening å meddele at
Petter Dass-medaljen for 2008, er tildelt Ivar Roger Hansen

Petter Dass-medaljen tildeles personer som har bidratt til Nordlændingernes Forenings anseelse, trivsel og fremgang – og til personer som har gjort seg særlig fortjent av det nordlige Norge. Medaljerådet mener at du har gjort deg særlig fortjent av det nordlige Norge med ditt uoppslitelige arbeid med og for Petter Dass-museet på Alstahaug.

Og du lyktes til slutt. 20. oktober 2007 ble Petter Dass-museet åpnet.

Du kom fra Mo til Sandnessjøen for, i 2003 å skrive en bibliografi over Petter Dass. Samtidig var du prosjektleder i arbeidet for å realisere det nye Petter Dass-museet på Alstahaug.
På Mo var du dirigent for Båsmokoret. Og vi som har opplevd konserter med dette fantastiske koret og dets særdeles dyktige dirigent, visste at med en slik kapasitet som daglig leder ville det en dag stå et fantastisk museum ferdig til ære for dikterpresten.

Veien har vært lang, men med seier på seier. Petter Dass-museet ble valgt til Nordland fylkes tusenårssted. Pengene måtte møysommelig kjempes fram, det ene uhellet etter det andre under byggingen, utsettelse av åpningen. Men din humor og ditt gode humør har aldri forlatt deg og du klarte det til slutt. Gratulerer!

Nordlændingernes Forening har delt ut Petter Dass medaljen siden før 1920.
Tidligere tildelinger er H.M. Dronning Sonja, filmregissør Knut Erik Jensen, professor Ole Danbolt Mjøs, flirolog Arthur Arntsen, tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga, musiker Mari Boine, trubadur Ola Bremnes, adm. dir Inger Ellen Nicolaisen og Birger Risan Brodal bl.a.
Se: www.nordlaendingernes-forening.no

Årets Petter Dass medalje deles ut på Nordlændingernes Forenings Torskaften- 8. mars 2008. Festen holdes i Odd Fellowgården, i Oslo.



For mer informasjon gå til http://www.petterdass.no
Forfatter: Rigmor Eidem | Opprettet: 11.02.08

KM Myrland har konsert på Scandinavia scene
Harstadsangeren KM Myrlan & Vante Folk har konsert på Scandinavia Scene fredag 22. februar og lørdag 23. februar 2008....


KM Myrland & Vante Folk

- Live fra Scandinavia Scene i Oslo.
Nå kommer KM Myrland & Vante folk til
Scandinavia Scene, Oslo
(Radisson SAS hotellet på Holbergs plass like ved slottet)

Fredag 22. og lørdag 23. februar 2008

Showstart kl 20.00 begge dager
Billettpris 290,- + bill.avgift

Billetter på Billettservice, Posten, Narvesen eller 7-Eleven.

Mer info på www.kmmyrland.no og www.scandinaviascene.no

"Mye bra " Rana Blad

"Anbefales!" Helgeland Arbeiderblad

"Norsk country på sitt beste" Avisa Nordland

Som juleaften og 17. mai på en gang. Dette er bare noen av de gode ordene som har vanket under KM Myrlands jubileumsturne i år. Så nå foreligger den; ”Fartstid - Live fra Tromsø”. En musikalsk CV og oppsummering fra Knut Magnes mer enn 30 år lange karriere som plateartist. Her gir legenden deg høydepunktene.
Med seg på scenen har han Vante Folk bestående av:
Geir Ove Mortensen - gitarer, mandolin, trekkspill

Øyvind Nilsen - bass

Geir Morfjord - trommer

Tore Morten Andreassen - gitarer.

Anmeldelsene fra konsertene har vært meget gode med både femmere og seksere på terningen.



Forfatter: Rig | Opprettet: 24.01.08

Flyfoto Nordland
Fotografen Magne Myrvold har laget en vidunderlig vakker bok: Flyfoto Nordland. ...

Skjønnere enn dette kan det ikke gjøres.
Boka er bygd opp over tema.
Den begynner i Bindal/Sømna og ender på Andenes. Underveis viser han oss bilder av fjorder og huler og fyr, avsetningsmasser og vakre byer. Bildene er tekstet på norsk og på engelsk. Den vil nok skape lykke hos familie på andre kanter av verden, for de som har.
Ta kontakt med Rigmor Eidem i Nordlændingernes Forening de som har lyst til å kjøpe eller bare titte. Se bilde av boka under linken Bilder.
Magne Myrvold har tlf 951 54 034. E-post: magne@edbilde.no
Forfatter: Magne Myrvold | Opprettet: 11.11.07

Kaare Espolin Johnson
Billdekunstneren Kaare Espolin Johnson, som i 1980 ble hedret med Petter Dass-medaljen, ville blitt 100 år i 2007. Galleri Espolin i Kabelvåg markerer jubileet med hele 3 bøker, kunstmappe og kalender....

Espolin-jubileet 2007

Billedkunstneren Kaare Espolin Johnson, som i 1980 ble hedret med Petter Dass-medaljen, ville blitt 100 år i 2007, og Galleri Espolin i Kabelvåg markerer jubileet med hele tre bøker, kunstmappe og kunstkalender.

I mars blir det jubileumstur med hurtigruteskipet ”Trollfjord”, og i november en stor utstilling av kunstnerens verk i Oslo Rådhus.


Først ut blant bøkene er festskriftet ”Vær hilset Espolin i 100 år”, som er utgitt av Galleri Espolin i samarbeid med forlaget Kolofon. Det er en bok der kunstnerens nære familie og gode venner får komme til orde, og ikke minst forteller sønnen Gisle Espolin Johnson om hva gjensynet med Nordland tidlig på 1950-tallet betydde for gjennombruddet og om familiens mange senere turer nordover. Kunstnerens kone Ba minnes turer på helgelandskysten, og hans gode venn Svolvær-maleren Dagfinn Bakke beretter om møtet med Lofoten. Det var her han kjøpte seg sommersted, og i 1981 skjenket han Vågan kommune en stor billedsamling som etter hvert fant sitt hjem i Galleri Espolin.

Det er Kaare Espolin Johnsons samboer i de siste årene, Wenche Thorunn Nilsen, som har redigert boka, som blir fulgt både av en kunstfaglig antologi og en biografi for barn og unge. Den første er signert Nordlans fylkes kultursjef Aaslaug Vaa og den andre bibliotekar og barnebokforfatter Linda Lillevik. Dessuten har Kine Aune laget dokumentaren ”Det var alltid en lengsel”, som hun kaller Espolins egen film.







For mer informasjon gå til http://www.galleri-espolin.no
Forfatter: Rig | Opprettet: 02.12.06

Gørild Mauseth med Torborg Nedreaas' "Av måneskinn gror det ingenting"
Gørild Mauseth har spillt Torborg Nedreaas' "Av måneskinn gror det ingenting", på Stord. Torborg Nedreaas villefylt 100 år 8. november 2006. Les de strålende kritikker av Gørild Mauseths tolkning....

Ti år tilbake: Å hente opp den knuste
kvinnen fra "Av måneskinn gror det
ingenting" har kostet for Gørhild Mauseth.
Men nå vil hun ikke slippe henne.
Tilbake i måneskinnet
For fem dager siden trodde skuespiller Gørhild Mauseth at
hun måtte avlyse sin forestilling "Av måneskinn gror det
ingenting"
Tekst: Trine Styve Varlo
Foto: Harald Nordbakken
LEIRVIK:Da hadde hun sloss alene med monologen i en måneds
tid hjemme i Roma. På plass på Grand Hotel på Stord med
suffløren Marit Sognnes fra Den Nationale Scene på en side, og
mannen Tommaso Mottola på den andre, tror Gørhild Mauseth
igjen at hun vil makte å formidle Torborg Nedreaas' såre
kvinnehistorie fra 1947 slik det må gjøres.
– Monologen som Nedreaas selv skrev på basis av boken har fulgt
meg lenge. Til opptak på Teaterhøgskolen blant annet. Selv da
juryen foran mitt andre forsøk ønsket seg mer av mitt komiske
talent var det den jeg valgte. Det mest tragikomiske stykket jeg
visste om.
Hun har ennå fem år igjen før hun når alderen til kvinnen i
monologen, 38 år. Første gang Mauseth forsøkte å drukne sin
fortvilelse i vin og sigaretter som den dødsmerkede kvinnen på
Den Nationale Scene i Bergen var hun 23 år gammel. Altfor ung,
mente mange. Men den nesten to timer lange monologen i Aksel
Otto Bulls regi under Festspillene ble skuespillerens gjennombrudd.
Bønn fra Stord
– Da Herdis Belsvik ringte og ville ha meg til å ta forestillingen opp
igjen i forbindelse med 100-årsmarkeringen av Torborg Nedreaas,
ba jeg om betenkningstid og ringte Aksel Otto Bull. Som ikke
kunne ta regien denne gangen, sier Mauseth.
Munnen er rød og bestemt der på den andre siden av bordet. Hun
griper etter Tommaso Mottola. Regissørmannen.
– Han måtte hjelpe meg. Først uten å fatte et ord. Bare lese
kroppsspråket mitt og presse meg til å kutte enda mer. Fortsette
destilleringsprosessen. For i nærmere to timer kunne jeg jo ikke
holde på.
Den italienske regissøren leste monologen av kjærestens
kroppsspråk. Så følelsene til kvinnen som hadde tatt abort med en
strikkepinne og tapt tiltroen til menn. Han lagde system på tingene
skuespilleren foretok seg. Hvor lenge drakk hun vin, når røykte
hun sigaretter og hvor var bevegelsene egentlig i forhold til
historien som ble fortalt.
– Etter hvert krevde han at jeg oversatte. Så den siste tiden har
jeg simultanoversatt til italiensk, smiler skuespilleren og
filmdronningen.
Mottola bryter inn. Har lest romanen på engelsk nå. Og blitt betatt.
– Hun er blitt en måneskinnsdyrker, den kvinnen. Velger natt,
måne og død framfor sol og dagens liv.
– Den samfunnsmessige siden av monologen, Gruben,
arbeidersamfunnet kvinnen kom fra, kan nok kanskje dempes ned
nå. Mens jeg er blitt eldre og kanskje legger mer vekt på de gale
valgene hun selv gjør og mindre på samfunnets utrettferdighet.
Uretten mot kvinner som jeg lot det henge mye på sist jeg spilte
det, sier Mauseth.
Hun kikker bort på suffløren som hun ikke har sett på ti år. Stoler
på at Marit Sognnes' rutine og følelse for teater skal bidra til å få
flyt i det fortettede teaterstykket.
– Gørhild spilte det sikkert over hundre ganger den gangen for ti år
siden, og jeg gråt hver eneste gang, sier Sognnes.
Gitt hennes 37 år i sufflørkassen på en av Norges største scener,
er det kanskje grunn nok til å gå i Kulturhuset på Stord i morgen
kveld?
trine. styve. varlo[AT]haugesunds-avis.no
"I den siste tiden har jeg simultanoversatt monologen til
Forsiden / Kultur / Tilbake i måneskinnet
"I den siste tiden har jeg simultanoversatt monologen til
italiensk"
Gørhild Mauseth.
Publisert: 13.11.06 22:50, Sist endret: 13.11.06 22:55

...
»[ Publisert: 16.11.06 kl. 07:30 ]
Stord Kulturhus
Av måneskinn gror det ingenting
av Torborg Nedreaas
Fortetta versjon, bearbeidd og
framført av Gørild Mauseth
Eg innrømmer det gjerne. Eg har
vore opphengt i "Av måneskinn gror
det ingenting" sidan eg for ti år
sidan såg Gørild Mauseth gjera
monologen på Lille Scene ved Den
Nationale Scene i Bergen. Etter det
las eg romanen, som 17-åring. Like
gammal som hovudpersonen i boka
er då ho treff sin store kjærleik,
Johannes. Realskulelæraren.
Tysdag gjorde Gørild Mauseth det på
ny. Heilt åleine på scena. Trefte meg
djupt inne. Så sterkt. Intenst. Riv
ruskande rått. Makan. Det svartna.
Eg kaldsveitta.
Sjølv om eg kjenner historia, er det
umogleg å vera førebudd på det
brutale som kjem.
Ho er kvinna
"Det er så lenge siden. Det var den
gangen æ var et menneske". Det er
så dønn ærleg. Og grotesk. Ho
pratar til oss, publikum, den
ulukkelege, einsame kvinna som
vart sviken av han ho elskar, og må
stå åleine med skamma.
Naken scene. Berre eit lite bord, ein
stol. Ein raud koffert.
Gjennomsiktig. Men Mauseth er
erfaren. Og tek scena. Eig ho. Fullt
ut. Ho er denne kvinna.
Gruvemiljøet på Litlabø. Miljøet på
Vikjo. Alt kan kjennast att. Men
stykket si notid er heime hos ein
framand mann som hovudpersonen
same kvelden har møtt på
jernbanestasjonen.
Ho vil opna seg denne natta. Kan
ikkje hoppa over ein einaste detalj.
Han må få vita alt.
Aldri monotont
"Det var den natta vi begynte å
ødelegge kvarandre".
Mauseth har ei naturleg framtoning.
Me trur på henne. Ho er eit offer,
men ikkje stakkarsleg. Kvinna har
sjølvironi, og innimellom kan ho le,
og få oss til å le, over ting som har
skjedd i fortida.
Då ho hoppar utfor taket med den
gravide katten som tilskodar. Ho
spring, løftar tungt. Alt for å få bort
fosteret.
Ho har bein i nasen. Det er tak i ho.
Men kjærleiken gjer ho svak. Ho får
fortida til å bli så levande at det
skremmer oss.
Variasjonen i røysta, kontrasten,
rørslene, mimikken; alt gjer at me
følgjer ho. Du dett ikkje av historia.
"Det var den natta vi begynte å
ødelegge kvarandre". Gørild Mauseth si
framføring av den ulukkelege kvinna sin
lagnad gjer noko med deg.
Eit brutalt
kunststykke
Gørild Mauseth leverer eit sterkt og truverdig
menneskeportrett som sug seg fast og ikkje slepp taket.
Personane vert gjort så levande.
Johannes med dei snille auga.
Apotekaren si dotter i kvit kjole er
det umogleg å ikkje få auge på.
Det vert aldri monotont og keisamt.
Kunststykke
Men kor vondt det gjer. Å høyra
historia. Det brutale. Alt kulminerer
i sluttscena. Det er ei pine.
Strikkepinne som mordreiskap.
Fosteret må stikkast, rivast vekk. Eg
føler blodet, ser det.
Mauseth imponerer sterkt i
sluttscena. Eg får frysningar av
tanken. Teksten er god, ja. Torborg
Nedreaas var ein forfattar. Men det
er likevel eit kunststykke å formidla
teksten på ein slik måte som det
skodespelaren her gjer. Eit
vågestykke tek på. Tårene er
tydelege når ho står klar til å ta imot
applausen.
Fleire i publikum er tydeleg prega av
det sterke biletet dei fekk
presentert. Eg er ikkje den einaste.
Det gjer vondt enno. Eg treng ikkje
kjenna etter ein gong. Eg berre veit.
Marte Rommetveit


Forfatter: Rig | Opprettet: 16.11.06

Petter Dass-museet på Alstahaug åpner 17. juni 2007
Petter Dass-museet på Alstahaug åpner 16. juni 2007. Det er 300 årsdagen for Herr Petters dødsdag. Kulturminister Trond Giske er invitert til grunnstensnedleggelsen og...


Petter Dass-museet på Alstahaug åpner 16. juni 2007

Ved Alstahougs Præstegaard findes at see
Syv Søstre som flætter sine Lokker i Snee
Syv Damer, og alle saa hvide.

Vær hilset, I, Nordlands bebyggende Mænd
fra Verten i Huset til Trælende Svend,
Vær hilset, I, Kofte-klæd Bønder!


Petter Dass-museet på Alstahaug åpner 16. juni 2007.
Det er 300 årsdagen for Herr Peters dødsdag.
Kulturminister Trond Giske er invitert til grunnstensnedleggelsen, og
Dronning Sonja vil sannsynligvis også bli invitert til innvielsen av museet.
Museet blir et fantastisk flott bygg. Det skal inneholde alt av bibliotek,
gallerier, møterom, spiserom og mye annet.
Det ligger i en praktfull natur.
www.petterdass.no

Petter Dass-museet er valgt til Nordland fylkes tusenårssted.

Nordlændingernes Forening vil selvfølgelig også være med på åpningsdagen.

I samarbeid med Helgelandskysten Reiseliv planlegger vi en felles tur til åpningen.

Vi reiser fra Oslo fredag 15.06.2007, og koser oss i Sandnessjøen denne dagen.
Lørdag 16.06.2007, er vi med på Åpningen av Petter Dass-museet, og Petter Dass dagene.
Søndag 17.06.2007, drar vi på øytur, på omvisninger, på sykkeltur, handling med mer.
Mandag 18.06.2007, avreise fra Sandnessjøen.

Vi vil gjerne vite om dere medlemmer synes dette høres spennende ut.
Vi trenger å få tilbakemeldinger om interessen før vi begynner å forhandle om priser.
I løpet av høsten må vi ha planene klare.

Åpningen av museet blir en nasjonal begivenhet.

Ta kontakt med oss i styret, og si hva dere mener.
Hilsen Rigmor, tlf 66919492, 906 17 235. E-post: rigmor.eidem@c2i.net




For mer informasjon gå til http://www.petterdass.no
Forfatter: RE | Opprettet: 30.09.06

EN ENKEL GALLUP
Nordlændingernes Forening har bestått i snart 150 år. Vi som er aktive i dag har lyst til at den skal bestå i nye 150 år. Til det trenger vi unge mennesker....

Derfor legger vi ut denne spørreundersøkelsen og håper på god respons.


EN ENKEL GALLUP


Mener du at en landsdel bør ha en egen forening med tilbud til landsdelens utflyttere i Oslo ? ja nei

Hvis du svarer ja, ber vi om at du besvarer følgende spørsmål :


1. VIL EN SLIK FORENING SOM NORDLÆNDINGERNES FORENING
- styrke tilknytningen til landsdelen ? ja nei
- være et nettverk til andre nordlendinger i Oslo ? ja nei
- være et møtested for nordlendinger ? ja nei
- være et sted der etablerte/uetablerte nord-norske
kunstnere kunne presentere seg ? ja nei

Nordlændingernes Forening har bestått i ca. 150 år og vil gjerne bestå i 150 år til. Men den vil da være avhengig av nye unge medlemmer.


2. Kan du tenke deg å være med på å bygge opp et nytt ungt miljø i foreningen ?
ja nei


3. Har du andre forslag til aktiviteter ?
(dans/diskotek, ”mors kjøttkaker”, nettverksbygging, diskusjonsforum osv.,osv).

Med hilsen

Nordlændingernes Forening v/formann Rigmor Eidem
www.nordlaendingernes-forening.no/
e-post: rigmor.eidem@c2i.net


Forfatter: Oluf Danielsen | Opprettet: 10.04.06

Tale på Torskaften 11. mars 2006
Formannens årstale til Nordlændingernes Forenings gjester på årets Torskaften....

Nordlændingernes Forening
Torskaften
Lørdag 11. mars 2006

Året 2005 er omme, på godt og på vondt. Ser vi litt ut i verden kan vi innimellom bli ganske bleike. Da tenker jeg på farlige klimaendringer og på alle små og store kriger som foregår så alt for mange steder. Men heldigvis er det mye godt også. Det skapes og produseres og jobbes og alle står på for at land og samfunn skal bestå og bli gode steder å bo på.


Jeg kommer stadig tilbake til den årlige filmfestivalen i Tromsø i januar, en fin måte å starte året på. Filmene som presenteres der er både for gleden og for ettertanken, og det er et imponerende prosjekt.

Vi, i Nordlændingernes Forening har mye å lære av dem. Det kreves både fornyelse, modernisering og bevaring av tradisjoner, å arbeide for Foreningen. Der er alt av tilbud til dagens mennesker, både av underholding, av reiser, av arbeid.

Vi har også prøvd med andre tilbud til medlemmene våre, f.eks forfatterkvelder, i tillegg til Torskaften og Kulturaften og Boknafisken og juletrefest.
Det kan tenkes at vi prøver oss på filmkvelder og kanskje også litt teater. Vi har mange flotte medlemmer som kommer på det meste, men vi har stadig plass til enda flere.

Nyskapningen ”Nordlændingsnytt” e-postbrevet, er et fint medium for videresending av innbydelser og opplysninger. Så, vi er stadig på jakt etter folks e-postadresser. Og vi håper alle synes det er fint å få den.


Det er mye morsomt å lese om i de Nord-Norske avisene. F.eks det fantastiske Finnmarksløpet, Europas lengste hundeløp, 45 mil, om Borealis Matfestival, og om Alta Igloo Hotell, verdens nordligste ishotell.


Tenk dere en 4 timers tur med hundespann i - 30 grader, så inn i ishotellet og få en drink ”in the rocks” servert i glass laget av is, ei natt i sovepose oppå reinskinn oppå is-senga, og så bli vekket på morgenen med en varm tyttebærtoddy. Det kunne vært noe. Jeg har veldig lyst.

Petter Dass-museet på Alstahaug er planlagt åpnet i juni 2007.
Tanken er at museet skal være et nasjonalt dokumentasjonssenter for dikterpresten Petter Dass og hans plass i den norske og nordiske kulturhistorien.

Museet blir et fantastisk flott bygg, veldig spesielt utforma og det skal inneholde alt av bibliotek, gallerier, møterom, spiserom og mye annet rart.
Slik det er plassert, sammen med Alstahaug prestegård, og den flotte naturen, er dette vel verdt å ta en tur både til åpningen og ellers.

Så spørsmålet er, skal vi begynne med litt kulturreiser i Nordlændingernes Forening?
Alt er mulig.


Jeg leste nettopp om en overhørt samtale på et spiserom:

Det heter ”Salt auar”

Nei, makrell. Dem på Sørlandet, dem e jo førnøjdd når dem får makrell. Det e jo ikkje nokka fesk.
- Har du hørt!
- Nei, auar!
- Stekt auar!
- Nei, salt auar: Nysalta og fin.
- Nysalta? Nei, hardsalta.
- Nei du, jarsalta auar.
- Ja, slik at du e sår omkring kjeften når du har ete han.
- Og du e ferdig te å ete opp vasskrana.
- Det e fest!



Velbekomme, også te torsk, lever og rogn.


Skål!


Fagerstrand, 04.03.2006/Rig






Forfatter: RE | Opprettet: 22.03.06

Petter Dass-medaljen med diplom tildelt Inger Ellen Nicolaisen
Petter Dass-medaljen med diplom tildeles i år grûnder, idêrik og nyskapende forretningskvinne, og en sosialt engasjert person: Inger Ellen Nicolaisen....


Nordlændingernes Forening
Petter Dass-medaljen med diplom
Torskaften 11. mars 2006
Tildelt Inger Ellen Nicolaisen.
Grûnder, idêrik og nyskapende forretningskvinne.

Petter Dass-medaljen med diplom tildeles i år grûnder, idêrik og nyskapende forretningskvinne, og en sosialt engasjert person:
Inger Ellen Nicolaisen.

Hun får den fordi hun med basis i heimbygda Misvær, har vist at Nord-Norge er en spennende arena for spennende ideer som lar seg gjennomføre i praksis.

Du startet med en idê: frisørkjeden Nikita og den første salongen som ble åpnet i 1984 på Løding, nærmere bestemt to mil innenfor Bodø.
Så langt vi har funnet ut er det nå mer enn 70 salonger i inn- og utland. Og det skal bli enda flere, har jeg hørt.
Du har kurssenter i London, du bygger motivasjonssenter i Misvær, Boot Camp, tøfft, du overtok bensinstasjonen, du inviterer innbyggerne til å pønske ut hva som kan produseres og selges i Misvær, du har islandshester for avl på gården, og du ankommer Bodø i helikopter til åpningen av den første Nikita Relax, resultatet av ”Kandidaten” på TV som ga oss glamour og spenning, for å nevne litt av alt du holder på med.
Det virker som ideene står i kø, og bare venter på å få slippe ut, og noen har sagt at du forvandler gråstein til gull.

Vi har stor respekt for arbeidet du gjør, og for målene du har satt deg. Det høres så enkelt ut, men vi vet hvor stort dette er og det er i beste Petter Dass sin ånd. Du har et nordlandsselskap, du er en ekte nordlending og du har solid plassert bygda Misvær på kartet.
Petter Dass hadde en urokkelig tro på nordlendingen. Alt han skapte av skrevne ord, har igjen skapt både arbeidsplasser, kultur og glede. Sånn også med dine Nikita salonger og alle dine andre engasjementer: Optimisme, arbeidsplasser og tro på at intet er umulig. Og humoren, din som jeg er sikker på er det beste våpenet ditt. I alle intervjuer med deg på radio, tv, aviser har du med en snerten spøk, ei lystig setning og en glad latter.

Navnet på salongene dine, Nikita, tror jeg er inspirert av Elton Johns nydelige sang Nikita. Jeg vet ingen melodi som er mer vidunderlig å danse drømmende etter, enn Nikita. Jeg kan godt huske hvordan det var….

Kan også drømmen være litt symbolsk i Nikita salongene? Vi drømmer oss bort, mens vi blir puslet og stelt med.
I hvert fall gjorde jeg det nå, nettopp i en hærværende Nikita salong. Og ,selvfølgelig gikk jeg ut med boka di under armen.

Et besøk på Nikita Relax neste gang jeg er i Bodø, er jo soleklart.

Jeg er veldig fasinert av barnehjemmet i Kaunas i Litauen som du og Nikita har støttet i årevis. Jeg er litt nysgjerrig på hvordan dette kom i stand. Jeg har selv vært i Litauen en del
ganger, og vet det er et flott og varmt folkeslag, med et fantastisk kulturliv.

Det var sukk og stønn, da Bodø Glimt rykka ned 1. divisjon i fjor. Så ble Inger Ellen Nicolaisen lansert som ny styreleder.
Flott tenkte jeg. Da blir det dreis på Glimtguttan igjen. På bussen fra Bodø brukte jeg å spørre bussjåførene: ” Hva tror du om at Inger Ellen Nicolaisen blir styreleder i Glimt?” Lang taushet. Så forsiktig…”men hun kan jo ikke noe om fotball…” Så primitivt kan guttan tenke. Det ble visst en barnehagemillionær. Ja, ja



Bodø

Æ reiste i fra dæ med ungdommens mot,
Æ reiste te mildere strøk
Å stæmmen va fast da æ dæ forlot:
-Æ kommer kun hjæm på besøk.

En kjærlighetssang vil æ søng te dæ,
En sang om din nordnorske trass
Æ ønske mæ styrke, å ligne på dæ
En vilje te liv like fast.

Æ reiste i fra dæ med ungdommens mot,
Retur me mildere sinn
Nu vet æ før alltid - det e her æ har rot,
Din livsgnist, den gjør æ te min!
(Anne M. Skoglund)



Inger Ellen Nicolaisen, det nordlige Norge er stolt av deg, det er oss en ære å tildel deg Petter Dass-medaljen med diplom.

(Mia kommer med medaljen.
Rigmor fester den på jakken)

Vi reiser og tar en skål for
Inger Ellen Nicolaisen



Fagerstrand 05.03.2006/Rigmor

Forfatter: RE | Opprettet: 22.03.06

Inger Ellen Nicolaisen er årets Petter Dass tildeling
Inger Ellen Nicolaisen i NIKITA, får årets Petter Dass-medalje med diplom. Medaljerådet mener at hun som grûnder, oppfinnsom og nyskapende forretningskvinne, sosialt engasjert og ...

med utgangsspunkt i heimbygda Misvær, har fått fram Nord-Norge i folks bevissthet og vist at Nord-Norge er en spennende arena for spennende ideer som lar seg gjennomføre i praksis.
Petter Dass-medaljen tildeles personer som har bidratt til Nordlændingernes Forenings anseelse, trivsel og fremgang - og til personer som har gjort seg særlig fortjent av det nordlige Norge.
Årets Petter Dass-medalje deles ut på Nordlændingernes Forenings årlige Torskaften, 11. mars 2006, i Odd Fellow gården, Stortingsgt. 28 i Oslo
Forfatter: RE | Opprettet: 12.02.06

Terje Nilsen, bassrøsten fra Bodø, har konsert, 23. februar 2006, på Soria Moria Restaurant, Vogstg
Terje Nilsen, den folkekjære visekunstneren, trubaduren, tekstforfatteren, komponisten, billedkunstneren og bohemen som har vært aktiv siden tidlig på 70-tallet, men som har vært en godt bevart...

hemmelighet for store deler av landets befolkning sør for vannskillet. I Nord-Norge er han imdilertdid en veletablert og høyt respekter kunstner og landsdelspoet.
Torsdag 23. februar, på Soria Moria Restaurant, Vogtsgt. Oslo, kommer han og har konsert. Dørne åpnes kl 19:00. Konserten starter kl 21:00, presis.
Dette blir en flott kveld.
Billetter fås kjøpt på: www.billetttservice.no, Posten eller tlf 815


For mer informasjon gå til http://www.akustiskvinter.no
Forfatter: Rigmor Eidem | Opprettet: 23.01.06

Kulturaften, lørdag 8. oktober 2005
Nordlændingernes Forening inviterer til Kulturaften, lørdag 8. oktober 2005, kl 19:00, i Oslo Sjømannsforenings lokaler, Kronprinsensgt. 1 Oslo Program: Bodil Niska, tenor saxofon, Per Huseby, piano og Aksel Niska, trekkspill. Magna Jenssen, Norges eneste blinde kunstmaler....

Det er en stor glede å kunne ha Norges ledende saxofonist på vår Kulturaften, Bodil Niska fra Hammerfest. Sammen med faren sin Aksel Niska, trekkspill og Per Huseby, piano får vi oppleve en swng jazz aften av de sjeldne. Dette blir stort.
Magna Jenssen, Norges eneste blinde kunstmaler, fra Vesterålen, viser bilder og forteller litt om sitt liv som blind og maler.
Nordlændingernes Forenings Kor synger og Erling Volden Band, fra Hammerfest, står for dansemusikken.
Bar med alle rettigheter. Mat fås kjøpt. Påmelding til Mia, tlf 22112711, Odd Bjørnar, 91512108, og e-post: rigmor.eidem@c2i.net. Inngangspenger kr 200,-. Alle er hjertelig velkommen.
Forfatter: RE | Opprettet: 08.08.05

"Danse mot vår"
"Danse mot vår" Jørn Hoel hilser våren sammen med korene Midnattsol og Nordlændingernes Forenings Kor i Teatersalen, Asker Kulturhus søndag 24. april 2005, kl 1800...

Hjertelig velkommen til å møte våren med sang.
Billettpriser: kr 180/120

Forfatter: RE | Opprettet: 21.04.05

Ola Bremnes er årets Petter Dass vinner
Ola Bremnes, sanger og trubadur og musiker og visebokforfatter og veldig viktig for Nordlændingernes Forening, en av Norges fremste Petter Dass kjenner, er årets Petter Dass vinner....

Ola Bremnes har på en fremragende måte vist oss mennesker av i dag, nordnorsk virkelighet anno 1680 tallet, med sin meget spesielle plate: "Mit navn er Petter Dass, som boer ved verdens ende", laget sammen med sin søster Kari. Tekstene av Petter Dass, har levd i folks bevissthet i mer enn 300 år. Han har også laget "Jubel og sang": Petter Dass visebok, og plata "Vær hilset" sammen med Bodø Domkor. Igjen tekster av - og fortellinger om Petter Dass - og hovedsaklig hans musikk.
Petter Dass medaljen overrekkes på Nordlændingernes Forenings Torskaften, lørdag 12. mars 2005, i Stortingsgt. 28.
Ta kontakt alle dere som vil være med på festen.
Tlf Rigmor Eidem, 66919492, 906 17 235, rigmor.eidem@c2i.net
Mia 22112711 og Arthur 913 10 489
Forfatter: Rig | Opprettet: 06.03.05

Innbydelse til Torskaften
Nordlkændingernes Forening inviterer til Torskaften, lørdag 12. mars 2005, kl 1830, i Odd Fellow Selskapslokaler, Stortingsgt. 28, like ved Nationaltheatret st....

Hjertelig velkommen til vår hyggelige og spennende Torskaften. Vi hyller en spennende Petter Dass tildeling, vi har overraskelser og vi spiser nygelig torsk, lever og rogn og hjemmelaget karamellpudding til dessert. Det blir spising og synging og skravling og dansing.
Møt fram i flokk og følge, medlemmer av Nordlændingernes Forening og venner av Nord-Norge, så blir det en kjempefest.
Pris: medlemmer kr 500,- og ikke medlemmer kr 600,-. Dette inkluderer velkomstdrink torsk, lever og rogn servert to ganger, hjemmelaget karamellpudding til dessert og drikke til maten.
Innbetaling = påmelding, til Nordlændingernes Forening, kto 8998.09.00224.
Ta kontakt med Arthur 913 10 489, eller Mia 22112711, eller e-post: rigmor.eidem@c2i.net.
Vel møtt. Hilsen Styret


Forfatter: RE | Opprettet: 06.02.05

Julekonsert, Nordlændingernes Forenings Kor
Nordlændingernes Forenings Kor holder julekonsert i Lambertseter Kirkd, torsdag 14. desember 2004, kl 20:00...

Velkommen til en stemningsfull adventskonsert, med høytid, ro og refleksjoner. Vi kan nyte våre kjære julesanger, og ha en fredfull stund før julehøytiden.
Entre: Voksne kr 120,- Barn kr 60,- Pensjonister og studenter kr 60,- Famielie 2+2, kr 275
Velkommen
Forfatter: Rig | Opprettet: 12.12.04

Vi blir filmet på Kulturaften
Nå blir det laget dokumentarfilm om oss nordlendinger i Oslo. Unge Cathrine skal lage filmen som skoleoppgave, det er muligheter for å sende den til studentfilmfestivalen, og til og med til TV hvis hun blir ekstra godt fornøyd med ...

resultatet. Hun mener vår Kulturaften vil passe perfekt inn i den filmen hun ønsker å lage.
Så møt opp, i flokk og følge. Dette blir kjempeartig.
Forfatter: Rigmor Eidem | Opprettet: 02.10.04

Harstadværingen K.M. Myrland
Harstadværingen K.M. Myrland, han som synger skjønnere enn både Johnny Cash og Kris Kristoffersen, kommer til Glommafestivalen i Fredrikstad, fredag 9. juli 2004, kl 19:30....

Alle oss som nyter coyntrymusikk, viser og ballader og rock, vi kan nå endelig få treffe Harstad K.M. Myrland. Han var veldig populær på 70-tallet og 80-tallet, og etter noen års pause er han nå ute og synger igjen. Han kom med en samle cd i fjor.
Sammen med Randi Hansen sang han Kris Kristoffersens "For the good times" enda bedre enn mesteren selv.
Unn dere selv gleden å få oppleve en av våre nydelig nordnorske sangere. Logg dere inn på : www.glommafestivalen.no der er det mye å lese.
Forfatter: Rig | Opprettet: 02.07.04

Petter Dass medaljen, med diplom, 2004.
Petter Dass medaljen med diplom, tildeles for 2004, Professor i medisin Ole Danbolt Mjøs, ved Universitetet i Tromsø...

Han får den, spesielt, for sitt arbeid med å styrke Universitetet i Tromsøs posisjon som et ledende arktisk universitet, nasjonalt og internasjonalt.
Men det er lett å fortsette med gode grunner. Polarinstituttet ble flyttet til Tromsø, der hvor det selvfølgelig og naturlig hører hjemm. Jeg tror bestemt vi kan si at uten Ole Mjøs og hans arbeid i kulissene, og offentlig, med sin fortreffelige måte å avslutte alle taler med: "..og forøvrig mener jeg Polarinstituttet bør flyttes til Tromsø", så hadde nok ikke dette skjedd.
Polarinstituttets flytting til Tromsø var en av milepælene for styrking av miljøet for arktis forskning i nord.
Opprettelsen av Nasjonalt senter for fredsstudier i Tromsø, er også noe vi kan takke ole Mjøs for, i hvert fall at det kom så fort. Vi har forøvrig lagt merke til hans evne til å få finansiering til prosjektene. Ifbm fredsstdiet ble det naturlig å spørre seg selv: Hvordan får han det til? Vi vet også at universitetsledelsen har gitt varm støtte til et OL i Tromsø i 2014, fordi OL har et sterkt fredsperspektiv. Jeg håper Ole Mjøs også vil trekke i noen tråder med tanke på finansiering av et OL i Tromsø.
Det er ikke småtterier Ole Danbolt Mjøs ha fått til hittil i livet: Professor ved institutt for medisinsk biologi ved universitetet i Tromsø. Cand med, Universitetet i Bergen, Dr.med, Universitetet i Oslo, Rektor ved universitetet i Tromsø, en rekke verv innenfor forskning og medisin, Leder av Kringkastingsrådet, Kommunestyremedlem, leder av Mjøs-utvalgets arbeid med høyere utdanning, styremedlem Viken senter for psykiatri og sjelesorg i Bardu, styreleder Kirkelig utdanningssente i nord, styreleder for Rådet for psykisk helse i Norge, leder Nord-Hålogaland bispedømmeråd, leder Den norske Nobelkomiteen, leder Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legeutdanning, i tillegg er han også tilkyttet internasjonale styrer, råd og utvalg av medisinsk og forskningsmessig art. Og vi vet du er utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden, at du har mottatt Polarstatuetten og mange andre priser og utmerkelser fra mange land.
Det betyr at vi har foran oss et menneske med energi, humør, livsglede, pågangsmot, et klokt hode og omsorg for mennesker. Og jeg tipper påa at det betyr at han også har ei kjær kone hjemme i Tromsø.
Jeg vet at han er født på 8. mars, og jeg vil tro at denne spesielle dagen har hatt sin innvirkning på hans personlighet.
Ole Mjøs er født på Stord, men han har blitt en kjær og aktet nordlending. Han har vist at det å bo og arbeide og leve i Nord-Norge er ingen hemsko, snarer en fordel, for å markere seg nasjonalt og internasjonalt. Jeg har lagt merke til at, selv etter mange år i Tromsø, så har du beholdt dialekten din. Det ser jeg på som viktig for å bevare ens egen identitet.
Ole Mjøs er en kjent hjerteforsker. Men han påpeker stadig at for å ha et godt livmå humoren og selvironien være en viktig del i livet, både i arbeidslivet og privat. Det som har humor, lever lenge sier han, og har man humor på arbeidsplassen er det et tegn på trygghet. Så oppfordringen hans er "La humoren blomstre i sommer, og du får leve lenge i landet." Tiltredes, vil jeg si. Han har også opprettet professoratet Flirosof ved Universitetet. En genistrek vil jeg si.
Jeg har lest mange gode og rosende ord om mennesket Ole Mjøs, fra det å ta vare på unge rusmisbrukere til å få ros fra etterfølgende rektor på Universitetet. De sier han er en fargerik og kunnskapsrik person som må oppleves. Jeg skjønner han er et mennesket som ikke bare setter spor etter seg i det praktiske arbeidet, men som også gir og får varig vennskap, fordi han alltid er åpen mot folk og alltid viser at han har tid for mennesker.
Til syvende og sist er det vel dette som er viktig i livet, og som gir de innerste gledene. Jeg vet han har fortalt at det var når han vasket opp at han kunne drømme seg bort og fikk de gode ideene. Senere ble det ute i naturen at tankene kom. De ble klarere da. Livet forandrer seg. Små ting får nye dimensjoner. Vår store dikter Arvid Hanssen har sagt det som er å sies om den tingen:
Når sola skin og d'e vår i sunnet/
og du tar båten og ror dæ te'/
då kan du spørre dæ om du kunne/
ha hatt det bere et ainna ste'.
Når det blir juni og dains på moen/
med spræke guta i flokk å se,/
så har du sommar i sommarskoen/
og mykje løkka å få og gje./
Når snyen ryk i frå kvær en tijnne/
og du og næsen får nok av det,/
då e det ti' te å sette ijnne/
og sønge vise og fyre ve'!
Petter Dass medaljen deles ut for 92. gang i år og når vi vet at Ole Mjøs har vært, og er en uvurderlig støtte og initiativtaker og pådriver for utallige viktige og gode prosjekter, for Nord-Norge, så fyller han kriteriet "Å virke for nordnorske interesser og utbre kjennskap til vår nordlige landsdel" til fulle.
Det er oss en ære å tildele det, Professor Ole Danbolt Mjøs, Petter Dass medaljen med diplom. Vi reiser oss og utbringer en skål for Ole Mjøs.
Forfatter: Rigmor Eidem | Opprettet: 02.07.04

Gapskratt fra Hamarøy
"Fra glis tel gapskratt". Nordnorsk humor på hamarøydialekt, av hamarøyværingen Gjert Tømmeraas og med illustrasjoner av Bodvar Skutvik. Dette er Gjert Tømmeraas debutbok, men det blir nok ikke den siste....

Denne samlinga av historier, eller vitser, har ingen systematisering etter en temainndeling. Tvertimot har samlinga litt av tilfeldighetens preg over seg. De er i tråd med fortellertradisjonen. Ofte ble historiene til etter som fortelleren ble inspirert, etter situasjonen når fortellingen ble laget, eller etter hva fortelleren rett og slett husket når han skulle gjenfortelle. Et karakteristisk trekk er det naive, overdrivelsen og den gode og overraskende sluttreplikken. På den måten tror jeg at vitsene har noe "nordnorsk" over seg. Forteller Gjert Tømmeraas.
Et eksempel:
Uåpna
Denj her rørandes historie e om ho Frida Kold,
lærar i grunnjskolen i Sørfold.
Alj kollegan sa dæ va trulig
at ho va jomfruelig.
Då ho låg på dæ siste
sa ho at ho aljdri ha latt se friste.
Hænnes nærmast mått skriv på gravsteine
at dæ ikkje va nåkka stort savn
at ikkje nåkken mannj ha vore i hænnes favn.
Begravelsen va over, og gravsteinen bei sætt opp.
Dær stod dæ på topp:
Her hviler lærerinne Frida Kold,
født 6. august 1927, død 29. september 2001 i Sørfold.
En hederskvinne har sovna.
Returneres uåpna.
Boka er velegnet som høytlesingsbok. Kanskje kan du bruke noen historien dersom du skal si noe artig i en forsamling, for eksempel i en takk-for-maten-tale.
Boka koster tilsendt kr 120,00. Den kan bestilles direkte hos Gjert Tømmeraas, tlf 901 09 919.
Se også omtale på www.nordnorsk-humor.com



Forfatter: Gjert Tømmeraas, Hamarøy og Bodø | Opprettet: 04.04.04

Ingrid Arctander: Hos menneskene - fragmenter av en virkelighet.
Ingrid Arctander i Svolvær har skrevet diktboka: Hos menneskene - fragmenter av en virkelighet med kulltegninger av Dagny Brun Arctander. Solbu Forlag, Svolvær....

Boka innehloder dikt om naturen, om været, om barndommen, om underbevisstheten, om barn, om det som er livet. Det er godt å lese dikt. Det setter følelser i sving på en særegen måte. Ingrid Arctanders dikt er lette å leser, fulle av føleser, overraskende temaer. Den er til glede og til ettertanke.
Forfatter: Rig | Opprettet: 17.03.04

Typisk NORDLENDING. Ei bok om Nordlendingen, av Arnt Ryvold
En nordlending kryster sin spord. Avtrykk i sand og mose. Dette er noe så sjeldent som en hel bok om folkelynne og væremåte i en landsdel, og den tar tak i vinterens debatt nordpå om vi trenger en ny nordnorsk fortelling....

Det er journalistveteran Arnt Ryvold som muntert og seriøst kryster sin spord mellom to permer. Prosjektet er å innringe Nordlendingen som type. Boka beskriver særtrekk og forklarer hvordan og hvorfor nordlendingen er blitt som han er. Her møter vi den gjestfrie, kjeftsterke og sosialt omgjengelige, den frisinnede og politisk bevisste nordlending, alle skildret med både ironisk distanse og kjærlighet til karakter og lynne. Forfatteren turnerer temaet med en samfunnsfaglig og sosialpsykologisk tilnærming til stoffet. Men han gjør det folkelig, og han skriver muntert. Den finurlige undertittelen er en ordleken assosiasjon til Aksel Sandemoses roman, En flyktning krysser sitt spor. Boka kommer ca 1. november.
Forfatteren Arnt Ryvold er journalisveteran fra Tromsø, født i Dyrøy. Han jobber i NRK som reporter og kommmentator. For radiolyttere i Troms er han også kjent som humorist og satiriker med originale underholdningsformater som Langvik Radio og SJURA. Han har skrevet ulike saksprosabøker, om den ekstreme snøvinteren 1997, om Troms fylke, en sitatbok fra nordnorsk humor, og Skarvens Kokebok fra den arktiske kjøkken.
Utgiver: Kystkultur AS

Forfatter: Arnt Ryvold | Opprettet: 15.11.03

Audiens hos H.M. Dronning Sonja. Torsdag 27. mars 2003 kl 12:15
Vi hadde gledet oss lenge. Slottet informerte oss rett før Torskaften, 8. mars, om at vi fikk audiens....

Foranledningen var at Medaljerådet i Nordlændingernes Forening tildelte årets Petter Dass medalje med Diplom til H.M. Dronning Sonja. Dronningen fikk den for den flotte måten Nord-Norge var blitt presentert og vist fram på gjennom de mange turer Dronningen, med følge, hadde gjort i vårt vakre Nord-Norge.
Vi hadde hatt noen dagers spent og hektisk diskusjon om hvordan vi skulle kle oss, til noen sa: Bunad. Selvfølgelig skulle vi damer gå i bunaden. Vi skulle representere Nordlændingernes Forening på Slottet, vi skulle overrekke Petter Dass medaljen med Diplom, vi skulle bli filmet og intervjuet før vi gikk inn og når vi kom ut. I sannhet en stor og høytidelig dag.
Lett nervøst møttes vi ved rytterstatuen: Jacob Leirskar, Liv Karin Lande, Jøgen Markussen og undertegnede. Vi ordnet på bunadssjalet, vi rullet sammen diplomen, vi pusset skoene, og Elisabeth ordnet med kamera og mikrofon. Så snakket vi inn i mikrofonen: "Rigmor Eidem", sa hun, "hva vil du si til Dronningen når du kommer inn?" Og jeg: "Det har jeg ikke tenkt på". Og det var sant. Det var så uvirkelig at vi skulle være ansikt til ansikt med Norges Dronning, at virkeligheten var ikke trengt helt inn.
Spent og usikker stod vi utenfor Slottet. Klokka var ett minutt på 12 og vaktskiftet begynte så smått.
Så ble vi vinket inn. Og der var vi, inne i gangen, på de fine teppene, tatt i mot av adjutanter. Vi skrev oss inn i Dronningens audiensbok, vi gikk på et sted for å se på alle de vakre møblene, øve på å neie og se at bunaden satt perfekt.
Vi gikk opp den brede teppebelagte trappen. Den som vi så på H.M. Dronning Sonjas maleriske og dramatiske maleriutstilling. Gjennom fugleværelset, inn i tidligere Tronsalen. Vakre møbler, et stort rundt bord midt i rommet, med stoler rundt, blankpolert tre, salonggrupper langs veggene, malerier på veggene, mønstret tapet.
Der stod vi andektig og ventet. Jeg øvde hele tiden, inne i hodet mitt, på det jeg skulle si.
Så kom hun, lett på foten, glad og imøtekommende i ansiktet, vakkert kledd. Hilste velkommen, tok oss i handa, ba oss bort i den ene sofagruppen, i mørkt skinnende tre med gule seter i. Lett forsiktig satte vi oss.
Jeg fortalte om Nordlændingernes Forening, hvorfor vi hadde tildelt H.M. Dronning Sonja Petter Dass medaljen og om vår glede over å få lov til å overrekke den persnonlig. Samtalen fløt lett. Dronningen har store lokale kunnskaper om Nord-Norge. Vi snakket om naturen, nordpå og sørpå. Vi snakket om fjellene, nordpå og sørpå. Vi fortalte om operasangeren Åse Helen Krystad, som hadde sunget en hyllest til Dronningen på vår Torskaften, "O, Mio Bambino Caro". Vi snakket om vinteren, om kultur og om Petter Dass, barokkdikteren og presten. Vi fikk vite at Dronningen skal nordover denne sommeren.
Lett på foten og med glede i hjertet, gikk vi ut. Vi fikk en liten omvisning, og vi kunne titte utover Karl Johan, gjennom døra til balkongen, den som vi alle har sett opp til så mang en gang. Så føyde vi til i H.M. Dronning Sonjas audiensbok: "Tusen takk for en veldig hyggelig mottakelse".
Ute ventet Elisabeth med filmkameraet, Glade gikk vi mot henne og fortalte, om opplevelsen, om Nordlændingernes Forenings tidliger kontakt med Kongehuset, og om det å sitte ved samme bord som H.M. Dronning Sonja.
Så gikk vi på kafe og spiste marsipankake.
Forfatter: Rigmor Eidem | Opprettet: 23.06.03

Petter Dass medaljen 2003
H.M. Dronning Sonja er tildelt Petter Dass medaljen med diplom, av Nordlændingernes Forening....

Nordlændingernes Forening har tildelt H.M. Dronning Sonja Petter Dass medaljen med diplom.
Medaljen tildeles personer som "har bidratt til foreningens anseelse, trivsel og framgang- og til personer som har gjort seg særlig fortjent av det nordlige Norge."
Dronningen har med glede og stolthet vist fram vårt vakre Nord-Norge både til Europas kongelige og til internasjonal presse, gjennom både både sølvbryllupsfeiring og fødselsdagsfeiring. En bedre framvisning og presentasjon av Nord-Norge kan vi ikke få.
Forfatter: Medaljerådet | Opprettet: 01.03.03

Nordlændingernes
Forening
Postboks 2645
St. Hanshaugen
0131 OSLO
Tlf: 66 91 94 92
Mob: 906 17 235

Sist oppdatert: 05.12.15