Året 2009 er omme, det må vi bare ta med godt humør.
Når man skal tenke tilbake på et år som er gått er det nesten litt vanskelig å huske hva som har skjedd. Sånn ute i det offentlige rom er det kanskje Barack Obama og fredsprisen vi har levd sterkest med. Jeg vil jo her og nå skynde meg å fortelle at selvfølgelig stod jeg rett under balkongen på Grand og så han og Michelle live, vi venta, vi fraus, vi vinka, vi jubla. Det er noe med å være i tiden der det skjer.
Så var det Torskaften i fjor. Det var en flott fest med stor stemning og flotte taler, swingende musikk av Roy-Oves trio og rungende sang av forsamlingen. Katastrofen med den bortkomne levra har vi kommet oss godt gjennom, vil jeg si.
Vi har holdt fast på de faste arrangementene, for å være forutsigbar: Barnediskotek, pubkveld, kulturaften, boknafiskaften, juletrefest. Nordlændingernes Forenings Kor har sunget for oss to ganger. Det er vel verdt å delta på deres konserter gjennom året.
Også i fjor opplevde vi at noen ville bli kjent med Foreningen og fortelle om oss som den eldste innflytterforeningen vi er. Først så var det NRK Troms radio. Jeg ble oppringt og intervjuet på lokal radio. Temaet var hvordan vi har det, hvor mange medlemmer vi er og hva vi tror om livet framover. Jeg svarer etter beste evne, midt mellom mine PC’er og regnskapspapir. Oppslaget på radio var stort, men størst plass fikk hvor mange eller hvor få medlemmer vi er eller ikke er.
Dette medførte at jeg samme dag ble oppringt av NRK2 og programmet SVEIP, om jeg kunne komme på Marienlyst til et intervju om samme tema? Så plutselig befant jeg meg foran et Webkamera og på direktesending ble jeg spurt om Foreningens liv og framtid.
Og jeg sier som vår Randi: det går opp og ned og opp igjen.
Jeg vil også fortelle at vår Randi har vært på 90 års jubileet til Nordlændingernes Forening, på 100 års jubileet og snart skal hun på 150 års jubileet. Hvis ikke det er sprekt så vet ikke jeg.
En skål for ho Randi.
Kulturaften i oktober hadde vi hos Siri på Frogner.
Fotograf og journalist fra Aften Aften inviterte seg på besøk. På ekte nordnorsk vis ble de varmt omfavna og skravla gikk.
Oppslaget i avisa? Ja, når vi ser bort fra overskrifta så var det koselig.
Søndag 1. november var vi i Tore på Sporet. Kontoret ringte, fortalte om John Bjarne Øverland og spurte om vi kunne gjøre noe for han. Vi ga han et æresmedlemskap og hilste til han.
Så, sent på høsten kom tlf fra NRK Troms TV: de spekulerte på om de kanskje skulle lage et TV program om Nordlændingernes Forening og Koret. Og sånn blir det.
To hyggelige karer har allerede startet både filming og intervju og de er her i kveld, som dere allerede har sett:
Der sitter de, Bård Gudmund og Torbjørn. Filmen vises til høsten.
En skål for dem og.
Man kan få angst av mindre.
Vi har sammen med oss en ung dame, Ida Furnes Lauveng, hun driver også forskning på Foreningen og vi hjelper til alt vi kan med stoff.
Slike ting som dette er det jo veldig artig å være med på. Vi skal del med dere så godt vi kan fortsettelsen. Men følg med på TV til høsten og på alle hjemmesidene
Vi jobber jevnt og trutt mot 150 års jubileet, det skal vi feire med ny bok og med fest, er planen.
Så til alle venner og medlemmer: la oss fortsatt gjøre Nordlændingernes Forening til en livsglad og oppegående forening framover.
Det er bare oss det står på.
Og så en gladmelding:
Ylvingen begynner igjen i morgen. Og vi får vite: ka skjedd med Kim? Jeg gleder meg..
Takk til Shippingklubben som har tatt så godt i mot oss.
Skål og velbekomme
Gaunes, 20.0210/03.03.10/Rig
|
